Pandemiens tid er slett ikke forbi, men i dag var det faktisk temmelig greit å ha Solkysten for seg selv. God plass over alt og folk virker å bli mer og mer avslappet til det hele. Det handler jo tross alt om å få det beste ut av tilværelsen.
I starten av pandemien, var det på mange måter en temmelig stor belastning å oppholde seg i Spania – blant en engstelig befolkning – mens en opplevde at folkene på nordkalotten var nokså uberørt av det hele. Nå om dagen er det ganske så annerledes. Etter at folk her nede har vært i frykt i et halvt til et års tid, begynner frykten omsider å vike; folk virker å være temmelig lei av alt som har med pandemien å gjøre.
Mens frykten gradvis har sluppet taket her nede, ser det ut til at den har tiltatt i styrke lenger nord. Så, akkurat i dag, mens vi kunne sitte badet i sol og jobbe på en uterestaurant … hadde det ikke vært for at øynene er blitt et par hakk sløvere i løpet av de siste årene … så var det helt greit å tenke på at snøsmeltingen muligens er kommet så smått i gang lenger nord.
Jeg kjenner fremdeles på at mannen på nabobordet kan være en norsk journalist eller noe lignende … særlig han som åpenbart fikk med seg hva vi snakket om i dag … men tilværelsen lysner opp, og akkurat i dag, mens solen varmet, noen vågale sjeler badet og folk kvitret rundt i alle retninger … da var det ikke mye som kunne måle seg med å oppholde seg akkurat her, akkurat nå.
Jaja, ellers er det jo interessant å se at ting utspiller seg temmelig i tråd med hva en kunne forvente seg. Myndighetene stengte ned økonomien, myndighetene gir støttepakker til dem de finner det ønskelig å støtte … og befolkningen ender med å vende seg til myndighetene for at de skal vise vei ut av uføret. Snart er vi i enda større grad i hendene på formynderne våre. De er jo folkevalgt, så de vet naturligvis best. Summen av befolkningens stemmer må jo nødvendigvis ende opp i de mest høyverdige tankesett, så da er vi garantert godt ivaretatt av yrkespolitikere … altså folk som aldri har hatt et normalt, eller produktivt yrke. Dette kan jo ikke gå galt.
Flotte greier, det er bare å stålsette … jeg mener … glede seg. Sol, sommer og vi er bare midtvinters – dette lover bra. Så da kan en bare nynne med U2:
I’m not the only one
Staring at the sun
Afraid of what you’d find
If you took a look inside
Not just deaf and dumb
Staring at the sun
Not the only one
Who’s happy to go blind
US – Staring At The Sun