Plutselig i år, fikk en hel Verden en temmelig solid erfaring med konseptet hjemmekontor. For mange ble dager til uker og uker til måneder – og en hel del vil nok fortsette å jobbe hjemmefra i årevis.
Det var nok litt å venne seg til, både når det gjaldt det skille mellom fritid og arbeidstid, hjemlige sysler og lønnet arbeid, det å la andre i hjemmet jobbe med deres ting over lengre perioder, uten å forstyrre med sitt eget. Om en i tillegg hadde barn i hjemmeskole, var det nok duket for en temmelig solid dose trening i både tålmodighet og det å få en slags orden i det potensielle kaoset.
Selv har jeg alltid jobbet hjemmefra, selv da jeg hadde et gedigent kontor med flere titalls ansatte, brukte jeg timevis hjemmefra hver uke. Jeg rigget meg et permanent kontor på et eget rom, men jeg kunne også jobbe fra spisebordet, kjøkkenbenken, sofakroken, hagestuen, landstedet … bare en får sitte konsentrert over noe tid, kan en arbeide fra nesten hvor som helst.
Slik som i dag, hvor jeg har rigget meg til på en restaurant på marinaen i Benalmádena, utenfor Málaga, Spania. Et lite bord med en parasoll over, en stikkontakt og wifi var alt jeg trengte av fasiliteter – laptopen hadde jeg med meg i en liten ryggsekk da jeg gikk hjemmefra. Det er jo nesten ikke folk her, grunnet frykten for den livsfarlige pandemien og det at en kar driver med noe vedlikehold på en båt like ved, er bare en gjentakende forstyrrelse som forsvinner ut av bevisstheten og blander seg med resten av bakgrunnsstøyen man får på en marina stappet med restauranter, butikker, båter og noen mennesker som virrer hit og dit. Så lenge en kan det å fokusere, forsvinner resten ut i ingenting.
Jeg har et mer permanent hjemmekontor også, i en hagestue på terassen. I dag var jeg oppe temmelig tidlig og var i gang med arbeidet rundt 05:30. Jeg hadde fått unna en hel del, før vi rundt 08:15 kjørte Amalie til skolen, før vi fortsatte bort til Reserva del Higueron og spilte padel fra 09:00 til 10:00. Deretter var det hjem, dusje og så spassere langs promenaden i en halvtime, før jeg satte meg ned her hvor jeg er nå. En flaske vann, en kaffe, forberede en kampanje som skal ut og kjenne at sulten river i kroppen. Det er godt å få kjenne på sulten iblant; det er en temmelig god påminnelse om at en må prestere for å tjene til livets opphold. Jeg forsøker å la være å spise før klokken 13:00 hver dag og det gjør at jeg hver eneste dag får kjenne på ubehaget.
Kriteriet for å kunne kalle det å jobbe hjemmefra en suksess, er selvsagt at man får unna like mye arbeid hjemmefra som fra det ordinære kontoret. Fra bedriftens side, skulle man kanskje tro at innsatsen fra de ansatte dabbet av og resultatene ble dårligere, om man sendte folk hjem for å jobbe. For enkelte av de ansatte er det nok helt sikkert også slik. Mange er så late at de gjerne ikke fortjener den lønnen de hever hver måned. Om de har gått rundt på kontoret og gjort minst mulig i lange tider, er det ikke noen grunn til å anta at de skal begynne å yte bedre når de får muligheten til å jobbe hjemmefra. Samtidig slipper man at late mennesker drar inn kollegaene sine i pausene, at de hefter og forstyrrer dem som i utgangspunktet var produktive. Selv om den late gjerne er enda latere hjemmefra, holder gjerne de produktive seg mer produktive når de slipper forstyrrelsene.
I et kontorfellesskap, har man alltid dem som plages av kollegaer som snakker høyt, klikker på kulepenner og ellers lager forskjellige lyder. Enkelte lar seg svært enkelt distrahere, mens andre kan sitte gjennom et jordskjelv og jobbe like uforstyrret. Om en tar familien, eller de en deler bolig med, naboer og denslags ut av regnestykket, slipper en i utgangspunktet unna en del del problemer med hjemmekontor.
Samtidig vil det kunne være særdeles plagsomt om naboen går i gang med å klippe plenen, om klesvasken hans er ferdig og maskinen står og piper så godt den kan, i håp om at eieren skal komme og tømme den for klær. Uansett hvor man oppholder seg, vil ens egen evne til å fokusere og konsentrere seg være det avgjørende. Uansett hvor man befinner seg, vil det finnes ting å la seg distrahere av og irritere seg over. Enkelte klarer enkelt å fase ut omgivelsene, andre skrur på TVen, setter på musikk, eller finner andre måter å få en slags orden og forutsigbarhet i forstyrrelsene. En må få kontroll på kaoset på den ene eller den andre måten.
Akkurat nå er jeg inne i en god periode når det gjelder trening. Jeg går trurer og spiller padel (en blanding mellom squash og tennis) flere ganger i uken. Dette er bra og det virker inn på hele tilværelsen. Da jeg gjorde suksess med Klagehjelp, trente jeg 1,5 – 2 timer daglig, rundt 5 dager per uke. Da var det styrketrening det gikk i og alt som var av stress og press fikk utløp gjennom daglige kraftanstrengelser. Etter en lang og sløv periode, er jeg nå i gang med et aktivitetsnivå jeg er temmelig fornøyd med.
Når en passer på kroppen, enten ved å presse seg gjennom et treningsprogram, eller ved å delta på en aktivitet en trives med, virker det inn på en del andre valg. Om en har faste treningstider, for eksempel på morgenen (noe man gjerne kan ha ved hjemmekontor), sørger man for å komme seg tidligere i seng; ellers blir neste dags trening langt mer ubehagelig enn hva den trenger å bli. Man blir også mer bevisst på hva man putter i kroppen – og når. I tillegg til å gi utløp for frustrasjon og stress, gir trening også hodet hvile, slik at hjernen i ro og fred kan prosessere ting, mens bevisstheten er mer opptatt av å gjennomføre treningen.
Hvem har vel ikke kommet på en løsning på et problem, mens man egentlig holder på med noe helt annet? Om det er mens man er i dusjen, rett før man sovner, mens man er på trening; poenget er at hjernen av og til trenger å få jobbe med et problem i fred, uten at du bevisst prøver å styre innfallsvinklene den skal ha i arbeidet. For mange vil nok det å jobbe hjemmefra være veldig tidsstyrt, der man opererer med den vanlige kontortiden, mens for andre blir det mer oppgave- og ansvarsstyrt. Om man skal få unna enkelte oppgaver, ivareta et ansvar, men selv styrer når, hvor og hvordan, kan hjemmekontor være langt å foretrekke foran det å oppholde seg i et kontorbygg til faste tider. Det er nettopp derfor jeg alltid har jobbet hjemmefra. Både som lærer, som konsulent, rådgiver og bedriftsleder, har jeg hatt behov for å få unna arbeid enten når behovet har meldt seg, når løsningen har kommet på plass, eller når det har passet blant andre gjøremål.
Mange bedrifter vil kunne oppleve at resultatene faktisk bedrer seg ved utstrakt bruk av hjemmekontor, trolig særlig bedrifter hvor den enkelte ansatte svarer for oppgaver og ansvarsområder. En del bedrifter vil gjøre lurt i endre hele oppsettet. Vi har tradisjon for å tenke at en bedrift har ansatte og at antallet ansatte har noe med graden av suksess å gjøre. Samtidig har vi store konsern som Uber, som egentlig er en tjeneste hvor kjøper og selger møtes og handler seg imellom. De som har en bil og er villige til å frakte andre mot betaling, møter dem som har behov for frakt og er villige til å betale for det. Uber er lagt opp til at sjåførene er selvstendig næringsdrivende og gjennom Ubers løsning, blir de alle oppfattet nærmest som taxisjåfører i Verdens største taxiselskap. Uber har garantert ikke noe ønske om å ansette alle sjåførene i alle de land hvor de opererer – heller ikke å eie alle bilene som ruller rundt som Uber-biler.
På samme måten som bedrifter kan bevege seg bort fra å ha en rekke ansatte, der enkelte kanskje ikke har fullt belegg fra et hjemmekontor, kan også ansatte redefinere seg selv til personlig næringsdrivende. De kunne begynt å kjøre for Uber og stille både seg selv og bilen sin til disposisjon for fremmede med behov for en kjøretur, men de kan også tilby all mulig annen kompetanse de måtte besitte. Det finnes en rekke plattformer, hvor man kan tilby seg å lage logoer, korrekturlese dokumenter, bidra i markedsføringen av et produkt eller en tjeneste; det er et hav av muligheter for å kunne sette opp sin egen struktur, sin egen arbeidshverdag – akkurat slik man ønsker at den skal være.
Hvorfor skal bedrifter pøse ut store summer på ansatte de knapt har bruk for? Hvorfor skal personer gå rundt som ansatte i bedrifter hvor de ikke får brukt potensialet sitt, når de i stedet kunne jobbet for seg selv og hatt kunder både her og der, i innland og utland, som hadde behov for noen som kunne gjøre akkurat det som de er gode på?
Mens vi satt på hjemmekontor, ble Verden forandret
Verden er ikke lenger slik den var ved inngangen til 2020. Myndighetenes håndtering av pandemien, har gjort at svært mange ting har endret seg. Selv om håndteringen har hatt kolossalt mange negative konsekvenser, kan vi finne mange positive effekter i hvordan mennesker Verden over har tilpasset seg den nye tilværelsen. Eksempelvis det at langt flere av oss i dag er komfortable med å handle over nett. Dette fører til en omstilling, der mange virksomheter som baserer all handel på at kunden kommer fysisk på besøk, vil gå under. Samtidig gir dette grobunn for mengder av nye aktører, som tilpasser seg folks nye handlemønstre og skreddersyr løsninger til å møte kunden der hvor kunden er; i stua, med mobilen like foran ansiktet.
En annen fordel med hjemmekontor, som av naturlige årsaker kom på akkurat nå, er at det åpner for et mer variert kosthold; særlig om man beveger seg litt ut av den geografiske boksen også. Hvorfor skal man utføre arbeidet i umiddelbar nærhet til bedriften, om man likevel er henvist til hjemmekontor? Om man først har frihet, hvorfor ikke utforske den litt og få enda litt mer utav det hele? Som for eksempel en lunch på dagens tilfeldige hjemmekontor, kombinert med en spassertur langs en nydelig promenade, et sted hvor det er nærmest evig sommer.
Hjemmekontor betyr ikke nødvendigvis at alt skal være som før, bare at man skal jobbe hjemmefra i stedet fra kontoret. Slik Verden er nå, får vi alle muligheten til å tenke over om vi ønsker at livet skal fortsette i samme spor som før, eller om vi ønsker å justere kursen.
Verden tilpasser seg til at hvem som helst kan jobbe med hva som helst (innenfor deres kompetanseområde), fra hvor som helst og for hvem som helst.
Vi trenger ikke tenke som før, vi kan justere og stille opp brikkene annerledes enn før. Verden tillater det nå, for den har tilpasset seg en mer remote måte å jobbe på. Selv om en halv milliard mennesker hittil har mistet inntekten sin som følge av pandemiregimene Verden over, finnes det altså enorme muligheter for å sette opp livet på nye og gjerne bedre måter.