Sist jeg var i Norge, sørget jeg for å få med meg noen småting sørover; som gitaren og noen bøker. Blant annet en liten samling bibler. De har rukket å bli noen år, for jeg hadde skrevet inn datoen da jeg kjøpte dem og de er alle datert i perioden fra 1990 til 1994. Bøkene har fått ligge i ro siden de kom sørpå – i tillegg til en hel del år før den tid – men i dag fant jeg altså frem den ene boken og satte meg til å bla i den.
Det var en lærinnbundet Bibel, som jeg hadde kjøpt 07.03.1991. Dette var da jeg gikk siste året på videregående, rundt halvannet år etter at jeg ble en Gudsmann. Jeg begynte forfra og hadde ikke rukket å sitte der så lenge, før telefonen ringte. Det var en som tilbød meg et konsulentoppdrag! Dette virker kanskje ikke så merkelig, i og med at jeg har et konsulentselskap, men sist jeg ble tilbudt et konsulentoppdrag … ja, det ligger mange måneder tilbake i tid. Derfor opplevdes det nærmest som et lite mirakel å få denne telefonen.
Etter samtalen gikk jeg tilbake til studiene. Det var ganske fint å sitte der og bla i en gammel Bibel med forskjellige understrekninger og skriblerier, der jeg hadde merket meg et eller annet. Noen steder hadde jeg skrevet at jeg hadde fått et vers som hilsen fra brødre og søstre fra ulike menigheter, eller ved ulike skoler jeg hadde gått på. Det at jeg hadde blitt tilbudt et oppdrag lå og surret i bakhodet, mens jeg fortsatte å bla meg gjennom Det Gamle Testamentet. Da jeg var kommet noe over halvveis gjennom Bibelen, kom jeg over noen vers hos Profeten Jesaja, som jeg hadde markert en gang i tiden (kap. 55 v. 8-11):
For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker. Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, med det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til.
Ikke at jeg skal gjøre krav på store mirakler, bare for at jeg setter av noe tid til å konsumere noen ord fra Godboken, men versene fikk meg i alle fall til å tenke på at det er en hel del mer mellom himmel og jord enn det vi har full kontroll over. Ja, det er jo mange ting vi har kontroll over også, eller det virker i grunnen som om vi er temmelig ivrige etter å gi fra oss kontroll på en hel del ting. I løpet av året, har jeg stort sett hele tiden grublet på hvorfor folk flest, Verden over, lar seg overbevise om at nedstengninger og alle mulige slags restriksjoner er gode og fornuftige tiltak, i møte med det nyhetene messer om at er en forferdelig pandemi. Vi hører og leser om stadig flere smittede og innsnevringene kommer på rekke og rad. Ikke bare finner folk seg i det, det virker nesten som om de heier det frem. Samtidig foregår det stadig mer pengetrykking fra ulike lands sentralbanker og Verdensbanken og dens søsterorganisasjoner får stadig større innflytelse. WB – Verdensbanken, IMF – Det internasjonale pengefondet og WHO – Verdens helseorganisasjon; de tre er alle døtre av FN og til sammen har de stått i regien for det meste av det som har skjedd i 2020. Børsene tikker oppover, men de nytrykkede pengene fordeles ikke likt i befolkningen – de samles i noen få hender, som så beriker seg noe avsindig på de bloddopede børsene. Samlet sett, forsvinner innflytelse og verdier fra befolkningen og over til noen få, som etter hvert eier og styrer det aller meste her på planeten. Det er et voldsomt skifte på gang og det virker ikke som om folk får det med seg.
En hel del av dem som har omtalt disse tingene grundig og gått inn for å opplyse folk om hva som virkelig foregår – gjennom sine subjektive oppfatninger, som ikke helt har sammenfalt med det vi får servert gjennom massemediene – er gjennom året blitt fjernet fra ulike sosiale medier og andre steder hvor de tidligere nådde ut til de som ville høre. Ytringsfriheten finnes ikke på samme vis som før, ikke for dem som forteller en annen variant av historien enn den offisielle versjonen. For meg er dette skummelt, for jeg synes at hver og en av oss skal ha rett til selv å velge hva vi vil tro og mene om ting. Og for å ta gode beslutninger, burde vi ha tilgang til et fornuftig beslutningsgrunnlag. Beslutninger som virker inn på fellesskapet, kan bli temmelig forskrudde om det kun skal finnes én versjon av enhver historie og kun den ene versjonen er den som skal være utslagsgivende.
Samtidig sitter jeg altså og blar i en bok som sier at alle andre bøker om samme tema er fjas. Nåja, grubleriene over disse tingene får være over for i dag..