At en kan oppleve motstand når en ypper seg på de som er større og sterkere enn seg selv, det er vel ikke så overraskende. Det er liksom slik det er. Alle vil beskytte seg og sitt, så om noen kommer og ypper seg – og en ser at en lett kan sette dem ut av spill – da gjør en gjerne nettopp det. Så, det å gå på en gigasmell etter å ha yppet på seg banker og andre finansselskap, det skulle kanskje bare mangle.
Teslaen over, den var noe av det første som forsvant. Jeg husker at jeg satt i stuen og lurte på om jeg skulle designe en Jaguar F-Type eller en Tesla Model S P85D. Det var i 2015 og begge bilene var fantastiske. Jeg gikk først i gang med Jaguaren, men jeg skjønte ikke hva som lå i alle oppgraderingene – det var temmelig dårlig forklart for en som likte utseendet på bilen, men som ikke kunne noe om den. Tesla derimot, der var alle pakkene godt forklart, og designeren på nettsiden var sømløs og intuitiv – så det ble en Tesla.
Livet gikk i 100 og ting løste seg. Joda, det var mengder av utfordringer. En eller annen kar fra Klepp hadde saksøkt meg for 7 millioner året før, men jeg hadde satt en advokat på saken – det var nok av andre ting å bruke energien på. Jeg hadde vært med i et møte mellom denne karen fra Klepp og finansrådgiveren hans tilbake i 2011, men jeg visste i grunnen ingen ting om ham. Der og da var jeg lykkelig uvitende om at denne saken skulle komme til å ruinere meg noen år senere – jeg hadde nok med å få fremdrift i sakene vi jobbet med – og å sloss mot banker, bilindustri og alle andre som kom i vår veg … ja, eller i kundenes veg..
Jeg drev Klagehjelp og vi sørget for at kundene våre slapp å ta kampen selv. Vi samlet dem i grupper og gikk i striden for dem. Det var slett ikke problemfritt. Det var faktisk stort sett bare problemer forbundet med det, sammen med mengder av negativ presse. Men, vi hadde liksom bestemt oss for å gjennomføre løpet, kjempe for sannhet og rettferdighet, koste hva det koste ville. Det endte i fullstendig undergang, men det visste vi ikke der og da. Vi var Robin Hood, David mot Goliat, helten i vår versjon av fortellingen – vi var selvsagt skurken i avisene, men en kunne vel ikke forvente annet. Når har vel en journalist vært opptatt at sannhet og rettferdighet? Ikke i min levetid, i alle fall.
Da Teslaen kom sendt fra California, var det selvsagt til stor glede. 0-100 på 2,3 sekunder, insane-mode … utrolig mye moro for pengene. Og ja, fartsgrenser må vel i grunnen kunne sees på som veiledende, noe som er satt sammen for helt vanlig biler fra noen år tilbake, ikke for El Tempo Gigante. Det var selvsagt en aldri så liten nedtur å måtte bytte den ut med en Ford Connect, men det ble etter hvert en nødvendighet. Sakene var dyre å gjennomføre og motstanden tok ikke slutt – selv om vi vant frem i flere saker. Dessuten var det ikke så ille å trille rundt i en varebil heller. Temmelig praktisk, rett og slett. Slutt på å være bekymret for at det skulle sette seg merker her og der, nå var det bare å lempe inn og la det stå til. Befriende, det er et dekkende ord … bortsett fra at det kun var tre rimelig trange seter da, sammenlignet med UFOen fra California.
Nåja, en bagatell i den store sammenheng. Det var langt verre da hele imperiet raknet. Alle selskapene, alt jeg hadde brukt store deler av livet på å bygge opp. Trøsten fikk være at jeg hadde opparbeidet meg en hel del kunnskap om hvordan en kan oppnå suksess. Kunnskap om rekkefølger, tiltak, hva som skal til og hvordan gjennomføre det. Det å gå til grunne, var sånn sett en ny lærdom – en ny kunnskap. Med denne kunnskapen, kunne jeg kanskje unngå å gå til grunne neste gang jeg fikk bygget meg opp? Det var jo om å gjøre å holde mest mulig av motivasjonen intakt, selv om det ikke var helt enkelt.
Helsike for en nedtur. Jeg tenkte mange ganger at nå var endelig bunnen nådd – men sånn var det jo ikke. Det gikk fra skanse til skanse og jeg skjønte jeg hadde kommet temmelig langt i negativ retning, da folk forsøkte å komme i kontakt med meg om jeg ikke hadde postet noe på sosiale medier på et par dager. De lurte vel på om jeg hadde tatt kveld for godt. Men nei, ikke denne karen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg klarte å beholde en tilstrekkelig porsjon av motet, eller hvordan jeg beholdt troen på at det ville bedre seg litt lenger der fremme; men det hjalp nok at jeg allerede hadde hatt motgang i flere år. Det å jobbe med klagesaker, på forbrukernes vegne, mot banker og andre … det var en evig kamp. Særlig ille var det at Forbrukerrådet og mediene var så negative. Selv om kundene våre fikk tilbake rundt en halv milliard kroner gjennom arbeidet vårt, ble vi hengt ut som superskurker. Det er ikke noe særlig å være Robin Hood, når alle andre tror du er Sherrifen av Nottingham..
Nåja, tiden leger alle sår, ikke sant? Eller? Nei?
Det er virkelig et solid setback å tape alt. Men … om en tapte mye, så var jo det nettopp fordi en hadde klart å skape mye i utgangspunktet. Og, om en har klart det én gang, hva er da i veien for å klare det igjen? Joda, det er enkelte utfordringer. Jeg kan for eksempel bare glemme å søke på en jobb i gamlelandet – det er ingen som vil ta i meg med tang. De har jo lest avisene, så de tror jo at jeg er skurken i historien. Men greit, de trenger ikke meg, jeg trenger ikke dem. Verden er stor og full av muligheter. Om jeg klarte å lykkes i lille Norge, der Janteloven råder og man ikke stikker seg frem uten konsekvenser, hva da med å satse på nye jaktmarker i stedet?
Livet er fullt av muligheter. Når en dør lukker seg, åpnes én eller flere nye. Det er kun når en gir opp, at en har tapt … det er mange slike sannheter der ute … og ja, de er sannheter. En må bare holde fast, fortsette å svømme, som Doris ville ha sagt, og der fremme vil det bedre seg. Det er mye hjelp i å tenke slik. Det gir utholdenhet og styrke i en rekke situasjoner … og etter hvert kommer også noen større og mindre oppturer … og så er vi forhåpentligvis i gang igjen. Joda, livet er iblant en berg-og-dalbane, stappet med opp- og nedturer. Er det ikke dette som er å leve? Det å oppleve både det ene og det andre? Hva er gleden av et liv som er som en rett strek?
Det er et solid setback å tape alt, men det er jammen meg en hinsides opptur å kjempe seg opp igjen også. Litt lenger der fremme, skal jeg tenke «Jeg skulle ikke vært det foruten.» Det gleder jeg meg til. Jeg er ikke helt der enda, men jeg kommer dit. Da kan jeg være han kloke, som kommer med råd og vink til dem som har gått på en smell. Det blir bra.