Det er uendelig mye som foregår om dagen og mange liv gjennomgår store endringer. Selv har jeg vært i en veldig endringsprosess de siste par årene, så jeg er nå kommet såpass langt i prosessen at jeg etter hvert evner å observere den på litt ulike måter. For eksempel har jeg erfart hvor viktig det er å holde fast på sine oppdagelser, selv om andre ikke deler oppfatningen. Mye av dette har med timing å gjøre.
Gi deg selv tid
Mange av de tingene som fanger vår oppmerksomhet og virker å være bra i starten, mister vår interesse etter hvert som vi setter oss mer inn i hvordan de egentlig fungerer. Slik er det med kunnskap – jo mer vi vet om en sak, jo bedre er vi i stand til å bedømme om dette er noe vi ønsker å ha noe med å gjøre eller ikke. Vi skal ikke holde fast på alt som fanger vår oppmerksomhet. Poenget er å gi seg selv tid til å gjøre seg opp en mening, for så å holde seg til denne – inntil en eventuelt lærer noe som rokker med overbevisningen.
Svært ofte, når vi blir opptatt av noe nytt, eller snakker med entusiasme om noe som andre ikke har noe forhold til, blir vi møtt med motstand. Motstanden er gjerne ikke begrunnet i noe særlig, men den ligger liksom latent i mange av oss og trigges av at nye tanker og idéer blir presentert for oss. Dette skyldes gjerne at de fleste mennesker er trygghetssøkende og i grunnen ønsker at livet skal være akkurat slik det er, uten endringer. De foretrekker det kjente – selv om det ikke er optimalt – fremfor noe nytt og ukjent. Resultatet blir selvsagt at de fleste av oss lever helt ordinære og forutsigbare liv.
Så er det resten av oss, da – vi som synes det er interessant å utforske nye idéer og som stort sett alltid er åpne for forbedringer. Det er selvsagt vi som oftest velger å bruke tid på å utforske nye muligheter og som går gjennom prosessen med å vurdere om dette kan være noe å ta inn i livet eller ikke. For oss er det viktig å gi oss selv tid til å finne ut av ting – på egenhånd – uten å la oss forstyrre for mye av dem som trives så altfor godt inne i den ferdig definerte boksen de har av et liv.
Selv har jeg veldig lett for å dele det jeg tenker på og det er jeg nok ikke alene om: «Det som hjertet er fylt av, flyter munnen over med.» (Matteus 12:34)
Slik er det jo når man blir engasjert – man vil dele oppdagelsen sin med andre. Uten denne iboende egenskapen, hadde vi gjerne ikke hatt verdensreligioner, nettverksmarkedsføring eller en hel del andre ting. Risikoen med å dele ting for tidlig, er at folks iboende motstand kan være nok til å drepe engasjementet og få oss til å legge saken død i en altfor tidlig fase – selv om vi var inne på noe veldig godt og riktig.
Det er altså risikabelt å dele ting for tidlig, i alle fall om vi støtter oss mye på andres meninger. De har gjerne ikke satt seg inn i det samme som vi nå har oppdaget, så deres naturlige reaksjon – om de er som folk flest og trives i den beskyttede lille boksen sin – vil være skepsis.
Når du har bestemt deg
Det er selvsagt du som skal bestemme hva du skal gi rom i din egen tilværelse. De fleste vil velge trygghet, mens andre er litt mer offensive i tenkningen sin og ønsker mer. For et par år siden eide jeg flere firma og det ene av dem omsatte for over 30 millioner kroner i året, på å selge tjenester jeg selv hadde utviklet. Jeg har skrevet om dette i boken «Slutten på begynnelsen».
Samtidig med at jeg bygget opp selskapene mine, var jeg gjennom et svært lang rettsprosess – som også er omtalt i boken. Det hele endte med at jeg i perioden 2018 – 2020 mistet alt jeg eide og i tillegg endte opp med å skylde flere millioner kroner.
Det var denne prosessen jeg pekte til i starten av dette innlegget. I og med at den har pågått såpass lenge og har hatt et slikt fullstendig inngripende i livet, har jeg fått ganske god tid til å tilpasse meg, eller i alle fall innstille meg på, min nye tilværelse.
Min beslutning har blitt at jeg skal bygge meg opp igjen, men jeg skal gjøre det annerledes enn tidligere. Jeg har alltid kunnet tjene penger, men det har tatt meg svært langt tid å skjønne hvordan jeg skal bevare dem. Første gang jeg tjente mye penger, var i årene før Finanskrisen i 2008-2009, da jeg jobbet i finans. Den gang gikk pengene til forbruk, som det å pusse opp hus og hage, biler, ferier – den slags. Den andre gangen jeg tjente mye penger, gjorde jeg som jeg hadde lært da jeg jobbet i finans; jeg investerte i eiendom. Gjennom de siste par årene, har jeg imidlertid lært at slike ting kan bli tatt fra deg og verdiene ødelagt.
Når jeg nå bygger meg opp igjen, skal jeg sørge for at jeg aldri skal kunne bli fratatt verdiene igjen – men akkurat det får være tema for et annet innlegg. Poenget i dette innlegget, er å holde fast på sin egen overbevisning – helt til en eventuelt selv ender med å endre den, på egenhånd.
Slik som tilværelsen er nå, har vi mulighet til å involvere oss i nye måter å tjene penger på. De av oss som jobber hjemmefra, kan sette oss inn i ting i ro og mak og vi kan velge å engasjere oss i det som vi virkelig får sansen for. Vi kan for eksempel gi oss selv tid til å prøve ut nye metoder og løsninger, før vi i det hele tatt involverer andre i det. På den måten har vi allerede et forsvar på plass, når den helt normale og iboende motstanden blir presentert. Dermed står vi sterkere, om vi skulle ønske å spre budskapet om det vi har funnet ut.
Selv fant jeg for eksempel ut av en ny måte å investere på. Det er vanskelig å holde noe godt for seg selv, så jeg har fortalt en håndfull om hvordan det fungerer. Nå, etter noen måneder og det fremdeles fungerer som det ble forespeilet, vil jeg være mer komfortabel med å innlemme andre i hva jeg har funnet. På samme måte har jeg funnet nye måter å markedsføre på og nye måter å kjøre opp prosjekter på – nye for meg i alle fall. Jeg har også funnet nye måter å tjene penger på, noe som selvsagt er veldig spennende når en nylig har tapt alt det en allerede hadde samlet opp.
Mange av disse erfaringene er i tidlige faser for min egen del og derfor har jeg vært temmelig tilbakeholden overfor andre. De to siste årenes avisskriverier, har nok virket til at mange har gjort seg opp sin mening om hvem jeg er og hva jeg duger til. Ikke bare positivt, vil jeg tro. Slikt er det selvsagt viktig å skjerme seg mot. Det vanligste er kanskje å flytte inn igjen i boksen og operere som alle andre – og etter hvert bli akseptert i flokken igjen. Men, for oss som ikke trives i boksen, ville dette være å gi avkall på seg selv. Dermed blir det om å gjøre å stole på sin egen dømmekraft og la handlingene snakke for seg. Mange er så opptatt av og bruker så mye tid på å kritisere andre, at de knapt får noe gjort på egenhånd. Da er det bedre å være tro mot egen overbevisning og gjøre så godt en kan i alle ting, og så får de andre styre på med sitt.
Livet utenfor boksen er en evig kamp, men det er også veldig befriende. En blir sin egen herre og skaper sin egen tilværelse – hva kan vel måle seg med det? Så, når man har oppdaget noe interessant og tatt seg tid til å sette seg inn i det – om man da liker det og ønsker å bruke tid på det, hvorfor i alle dager skulle man da la noen uopplyste påvirke hva en mener og tror? De har jo ikke satt seg inn i det og antagelig er det bare deres iboende negativitet og deres behov for å skjerme seg selv for alle former for forandring som snakker.
Når man setter i gang med noe nytt, vil det alltid være motstand. Du kan ikke la være å få med deg hva andre mener om deg og det du holder på med, men du må være selektiv når det gjelder hvem du skal høre på. Alle kommer med sine meninger, men få er verd å lytte til. Har de erfaringer og kunnskap som tilsier at de vet mer enn deg om dette? Har de holdt på med tilsvarende selv? Om man skulle høre på folk flest – som altså trives inne i boksen – da ville vi alle endt opp i boksen igjen.
Nå, i disse pandemiske tider, er det mengder av rom for å sette seg inn i nye ting, prøve og feile, for så å ende opp med noen nye elementer i livet. Mye av det kan ha med økonomi å gjøre, men det kan selvsagt også være mengder av andre ting. Personlig har økonomi naturlig nok vært temmelig viktig i det siste, men vi har alle våre ulike behov til ulike tider. Det viktige er å være tro mot seg selv og sin egen overbevisning, samtidig som man alltid er åpen for å ta til seg ny kunnskap. På den måten stivner vi ikke til, men vi blir sterke i det vi holder på med, samtidig som vi hele tiden justerer og utvikler oss til å bli enda bedre utgaver av oss selv. En slik tilværelse, alltid justerbar, er innbydende og gir kontinuerlig rom for vekst og utvikling.
Men, en velger jo selv; i eller utenfor boksen.