Det er i utgangspunktet blitt et par hakk vanskeligere å glede seg over ting, for det er så ekstremt mye å bekymre seg for om dagen. Krigshissing, økonomisk krise og matkrise som er i ferd med å slippes løs over oss, sammen med nedsabling av fundamentale verdier og sannheter … ting beveger seg i feil retning.
Mer eller mindre åndsbedøvte, ramler folk av gårde i flokk, ute av stand til å se hvordan de blir styrt eller hva de holder på med.
Hvor kom egentlig tanken om at trans er naturlig og vakkert fra? Var det noe folk begynte å mene helt av seg selv? Selvsagt ikke. Det er en mental lidelse, men åpenbart ikke den eneste som rir folk om dagen. Passivt mottar vi tankegods og oppfatninger gjennom nøye sammensatte medieoppslag og nyheter, og over tid er vi blitt såpass lobotomerte at vi gladelig svelger hva enn det er vi blir servert og vi går i samlet flokk dit det pekes.
Se bare på vaksinedugnaden i forhold til korona. De fleste i riket gjorde som myndighetene ba om og lot seg vaksinere. Det var mer som et pålegg, så det er ikke så vanskelig å forstå at folk, åndsbedøvte som de er, stod i kø for å motta en nyutviklet vaksine som skulle redde dem var en skjebne verre enn døden. Om man ble syk, ville dette vise seg ved influensalignende symptomer og man burde holde seg hjemme noen dager.
Nå som de såkalte bivirkningene og dødstallene skyter i være verden over, blir vi matet med at det skyldes klimaendringer, at en trener for mye eller for lite, at en er for deprimert eller for glad, eller at en bare døde plutselig uten noen underliggende årsak – overraskende mange dør av nettopp dette. Så har vi selvsagt long covid. Vi blir servert årsakene gjennom mediene, og vi aksepterer.
Det burde være temmelig åpenbart at alt sammen skyldes nettopp vaksinene, men folk flest tenker at det var jammen godt de lot seg vaksinere, ellers hadde de sikkert hatt det enda verre. Omgitt av slike folk, er det fort gjort å gjøre seg noen negative tanker.
Jeg holder på å sette opp tjenesten Vaksineklager.no, for at rammede i det minste skal få et lite økonomisk plaster på såret. Det er selvsagt ikke nok, men det er i alle fall noe som for meg er enkelt å bidra med.
Det er flere år siden jeg bråvåknet til innsikten om at verden slett ikke er slik som en blir oppdratt til å tro. Alt var egentlig fint og flott helt frem til jeg i 2013 begynte å jobbe med klagesaker. Da fikk jeg erfare hvordan myndigheter og medier var sammenblandet med næringslivet og hvordan den såkalte eliten har sine tråder og forbindelser inn i all verdens kriker og kroker. Om du trodde Norge var hevet over denslags, tar du skammelig feil.
Om en trår ut av boksen, eller på annet vis utfordrer systemet, da blir livet raskt omgjort fra en søvndyssende togtur til en uforutsigelig vandring i villmarken.
Det å bli hengt ut som en skurk for å gjøre noe godt, det var en stor overraskelse. At det var myndighetene som gjorde jobben, var i tillegg sjokkerende. Frem til da hadde jeg trodd på det som stod i avisene og jeg hadde betalt min skatt med glede.
Det var en temmelig smertelig oppvåkning, men nå i ettertid er jeg takknemlig for erfaringen og selv om det hadde vært mulig, ville jeg aldri ha valgt min gamle, lobotomerte tilværelse fremfor det livet jeg har i dag.
Om en ønsker å leve fremfor kun å eksistere, da er en nødt til å våkne opp og bryte ut. En må lære seg å tenke igjen og en må tørre å se ting gjennom egne, subjektive øyne. Flokken har ikke alltid rett – langt derifra.
Livet er i grunnen temmelig fantastisk når en kan leve det i frihet, bygge det som en ønsker og fylle hverdagen med det en selv mener er rett og godt. En er omgitt av resten av verden, men om en tar styring over sin egen lille del av tilværelsen, da er mye gjort.
Jeg har fortsatt å jobbe med klagesaker og det plager meg mye mindre enn før å bli hengt ut som en skurk. Myndighetenes gjentatte forsøk på å stoppe meg gjennom alle sine mektige organer virker heller ikke så mye inn på livsgleden som før. Myndighetspersoner er stort sett langt mindre kapable en friske, frie sinn med egne tanker og strategier.
På bildet ser du Yuleis og meg på et av våre favorittsteder. Det gir enormt med glede å kunne ta seg noen avstikkere og bare nyte det å være sammen i nydelige omgivelser. God mat og drikke, vennlige mennesker, kanskje en lesestund på stranden … vi har funnet et knippe steder der det er ekstra enkelt å glede seg.
Slik er det vel med de fleste av oss. Enkelte ting gir oss mer enn andre ting. Vi bør trolig gjøre mer av det som kjennes rett og godt og mindre av alt det andre. Jo flere tråder som er festet til oss, jo vanskeligere blir det, men det virker å være en god øvelse.
Om en fremdeles vandrer rundt, godt lobotomert, lar en seg gjerne ikke plage av all galskapen som foregår rundt en. Det er gjerne først når en er kommet seg litt på utsiden at tankene virkelig får betydning. Det er fort gjort å la det negative bryte en ned, men kraften og hemmeligheten ligger i å fokusere på det positive og oppbyggelige. Det å gjøre så godt en kan for å bidra til å gjøre omgivelsene litt sunnere og triveligere. Der ligger trolig mye av oppskriften for å skape et liv verd å leve.