Tilbake i mars postet jeg innlegget That’s why we have chickens / Derfor har vi høner. I dag kan vi lese at man i Storbritannia flere steder har et maks antall egg man kan kjøpe i butikken. Tallet er 2.
Eggmangelen skyldes blant annet masseslakt på grunn av fugleinfluensa, som man avdekket ved hjelp av PCR-testen – den man finner Covid med. Ved hjelp av PCR-tester har man påvist farlige sykdommer i en rekke høner, griser og kyr verden over. Dermed er det blitt slaktet millioner av dyr som var tiltenkt matfatet. Man har for så vidt også avdekket Covid i papaya, geiter og i vann, men det er ikke så interessant i denne sammenhengen.
Av en eller annen merkelig grunn er store mengder kornlagre gått i luften eller brent ned i løpet av det siste året – også dette verden over. I tillegg er to av verdens største korneksportører ivrig opptatt av å krige. Den svakeste av dem får tilført en jevn strøm penger og våpen, slik at spetakkelet kan fortsette.
Dermed ender særlig Europa, som hadde rukket å gjøre seg avhengig av både korn, olje og gass fra Russland og Ukraina, opp som en temmelig stor taper. Vi kjører på med sanksjoner og fyrer opp under krigen.
Nåja, selv har vi sørget for å være temmelig selvforsynte på en del basisvarer – blant annet egg.
I Salmene, kapittel 90 og vers 12 heter det som følger: Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Det er selvsagt dette verset jeg har hintet mot i overskriften på dette innlegget. Akkurat dette med visdom synes å være en mangelvare på øverste hold i samfunnet. En skulle kanskje i utgangspunktet se for seg at nå, når stort sett alt av verdens politiske ledelse er innsatt av World Economic Forum, så burde ting gå på skinner. Det burde jo være de skarpeste av de skarpeste som ble innsatt av verdens mektigste organisasjon. I stedet virker det som om de ikke finner helt ut av ting og gjør en hel del grep som virker mot sin hensikt.
Det virker slik, men det er selvsagt ikke slik. World Economic Forum består ikke av tullinger, men trolig stort sett av svært oppegående mennesker. Ting er altså ikke vilkårlig eller uten hensikt og de famler definitivt ikke rundt i blinde. Det som skjer i verden i dag er en gjennomføring av en nøye konstruert plan. Vi som erfarer at den blir tredd ned over nakken på oss, virrer rundt og forstår ikke helt hva som skjer. De fleste av oss. Vi synes ting er litt mer vondt og litt mer vanskelig enn før. Makspris på strøm høres fornuftig ut og støtteordninger tas imot med takk. Vi vender oss til dem som skapte problemene, for at de skal få oss ut av dem.
Det er svært mye å skrive om disse sakene, men stort sett klarer jeg å la være. Det å ha egne dyr, grønnsaker og frukttrær, gjør ikke bare at man kan være litt mer avslappet i forhold til hva myndighetene finner på. Det å grave litt rundt i jorden, plante, stelle og så, det er faktisk overraskende godt for både kropp og sjel.
Dette står i sterk kontrast til mange av de som har det ukrainske flagget på profilbildet sitt, var blant de flinkeste til å bruke masker og sørget for å ta alt som ble foreslått av vaksiner. Mange av disse opplever nå at både kropp og sjel forvitrer. De gjorde seg ingen egne tanker om pandemien, tiltakene, testingen eller vaksineringen. Trolig virrer de fremdeles rundt og undrer seg over at de rammes av en eller flere av de kjente virkningene, eller bivirkningene, av vaksinene som de ikke sjekket innholdet på.
Om du ikke allerede har satt i gang en liten egenproduksjon av saker og ting, så anbefales det på det sterkeste. I tillegg bør en selvsagt velge bort nyhetene som blir dyttet på en og i stedet bruke egen evne til å tenke og tilegne seg kunnskap. Det var for eksempel derfor jeg fant ut at det var på tide å få seg høner. Etter å ha tilbrakt årtier i kontorlokaler, sitter jeg nå og utfører det meste av kontorarbeidet med utsikt mot tomater, auberginer, paprika og granatepler. I pausene blir hundene gjerne med på å sjekke de andre dyrene eller grønnsakene. En overraskende fin måte for å få stresset til å sige ut av kroppen og ned i bakken.
Når det gjelder penger, så er jeg jo temmelig engasjert i at norske bileiere skal få erstatning for at bilen ble jukset med – jeg tenker da på klagesaken Dieselgate. Så sent som 11. november i år fikk jeg bekreftelse fra EUs Justiskommisær på at også norske eiere har rett på erstatning.
Til sammen har norske bileiere krav på mer enn 7 milliarder kroner i erstatning, men hittil er det bare 2,8% av de 144.000 berørte som har valgt å rette krav. Folk har nemlig fått med seg – på nyhetene – at norske eiere ikke har krav på noe som helst. Dette er omhyggelig opplyst om fra norske forbrukermyndigheter og bileiernes egen interesseorganisasjon (NAF og bladet deres Motor).
Sjefen over alt av lovverk i hele EU (og EØS) har bekreftet at også norske eiere har krav på erstatning. Etter at jeg mottok denne bekreftelsen 11. november, har nærmere 1.000 deltakere videresendt denne informasjonen til forbrukermyndighetene og de største norske avisene – inkludert en oppfordring om å opplyse de berørte om at de kan kreve erstatning og at de har rett på å få den.
Så langt har jeg ikke fått med meg at dette er opplyst om på noe som helst annet vis enn via mitt eget initiativ. Slik har det også vært med de andre klagesakene jeg har kjørt. Det er i utgangspunktet underlig at nettopp forbrukermyndighetene og NAF er så negative til arbeidet, men så er det kanskje nettopp fordi at jeg har gjort jobber som de i utgangspunktet mottar rundt 1 milliard kroner i året for å gjøre. Dessuten har jo World Economic Forum et mål om at verden skal se slik ut i 2030: You will own nothing and you will be happy. Selv er jeg temmelig overbevist om at vi vil oppleve en større grad av lykke om vi får bygge og skape, uten at WEF og andre myndighetsorganer stikker kjepper i hjulene for oss.
Nåja, akkurat denne pausen gikk til å skrive dette innlegget, men nå er det å komme seg videre i dagen – vi høres.