Den beste investeringen i dagens marked?

I morges kom jeg over Nettavisens artikkel Dette er oljefondsjefens råd til folk som har ekstra penger, hvor oljefondsjef Nicolai Tangen blant annet blir sitert på følgende:

– Jeg tror at over de neste fem til ti årene, så vil du ikke tjene penger noe sted.

Oljefondsjef Nicolai Tangen til Nettavisen: https://www.nettavisen.no/okonomi/dette-er-oljefondsjefens-rad-til-folk-som-har-ekstra-penger/s/12-95-3424312641

Jeg mener Nicolai Tangen tar fullstendig feil og i det følgende vil jeg forklare hvorfor, men først en INNHOLDSFORTEGNELSE:

Ansvarsfraskrivelse og hvorfor

Før jeg setter i gang, vil jeg komme med en ansvarsfraskrivelse fra absolutt alt som følger i dette innlegget. Grunnen er at alt kan leses og forstås på utallige måter, samt at tiden igjen er kommet for at hvert ord som sies eller skrives blir nøye vurdert for å se om det er noe man kan sette fingeren på. Dette er en del av hverdagen når man jobber med klagesaker mot store selskaper.

Én ting hadde vært om man bare fikk de store selskapene på nakken – det hadde jo vært å forvente i og med at man jobber med klagesaker mot dem. Man kan imidlertid få andre motparter i tillegg, som for eksempel de som egentlig sitter med ansvar for å hjelpe de som er rammet og deltar i klagesakene.

Det hadde vært artig om forbrukermyndighetene kunne fremhente og offentliggjøre hvor mye penger de har hjulpet folk med å få tilbake de siste 10 årene. Dokumenterbart. Røeggen-saken og saken mot DNBs såkalte aktivt forvaltede fond … slike saker. I samme publisering, gjør gjerne en sammenligning med hva jeg har hentet tilbake til norske forbrukere.

For å få oversikten, er mine store saker nevnt her: https://dagruneflaaten.com/sakene-vi-vant/

Motpartene kan bekrefte beløpene og myndighetene har jo nettopp myndighet til å innhente informasjonen.

Samtidig kunne de gjerne fått med hva dette hadde kostet samfunnet. Så vidt meg bekjent mottar norske forbrukermyndigheter flere hundre millioner kroner årlig (skattepenger) for å gjøre jobben sin.

Derfor altså en ansvarsfraskrivelse for det som følger. Dette er personlige meninger og bør absolutt ikke legges til grunn for dine vurderinger eller beslutninger.

Jeg har beklageligvis erfaring fra dette. Jeg ble nemlig dømt til å betale mange millioner kroner for noen år tidligere å ha deltatt i et møte mellom en investor og hans mangeårige finansrådgiver. Jeg hadde aldri hørt om, kommunisert med, snakket med eller møtt investoren tidligere. Jeg var egentlig i møte med rådgiveren og hans partner med tanke på et samarbeid mellom våre finansselskap, men så hadde rådgiveren dobbeltbooket seg og møtet måtte settes på pause. Dermed ble jeg altså med ham i noen kundemøter og tre år senere ble jeg saksøkt.

Jeg visste ikke hvem saksøker var en gang, men etter hvert fant jeg ut at han var en av disse investorene denne rådgiveren hadde møte med tre år tidligere. Siden den gang var investoren blitt nest største eier i selskapet til rådgiveren og partneren og de var også investert sammen i en rekke andre selskap, blant annet flere finansselskap. Mens jeg satt i retten, ble flere av disse selskapene heftig omtalt i finansavisene, men det var visst ikke av interesse for retten. Du husker kanskje “Golden Oldies”-saken? Det var i denne sammenheng selskapene deres ble omtalt.

Min advokat la i retten frem e-poster mellom investoren, rådgiveren og partneren hans som viste at investoren slett ikke anklaget meg for noe som helst, men la all skyld på rådgiveren … helt til de tilbød ham å dekke advokatutgifter om han i stedet saksøkte meg. Avtalen de tre hadde signert ble lagt frem i retten – avtalen var signert måneden før jeg ble saksøkt.

Jeg tapte på alle punkt og dommeren dømte til og med strengere enn hva motparten ba om. Motparten ba kun om å få alle pengene tilbake, pluss renter fra den gangen han investerte (som var et par måneder etter at jeg var deltaker i et møte mellom ham og rådgiveren hans). Dette og mer er beskrevet i boken Slutten på begynnelsen.

Det endte med at jeg tapte alt jeg hadde bygget frem til da i livet. Alt av ting. Det finnes langt viktigere ting enn ting, om du skjønner. Jeg holdt på å bygge opp et eiendomsselskap, men alle 9 utleieleilighetene fordelt på 3 bygninger forsvant. Totalt 15 aksjeselskap gikk føyken, deriblant et investeringsselskap som for blant annet satt på millionverdier i Bitcoin og Ethereum fra flere år tilbake. Derfor altså, en ansvarsfraskrivelse.

Men, over til det jeg vil skrive om:

Kriser på gang

Jeg har over tid advart om dagens kriser, blant annet her på bloggen. Ikke noe jeg har diktet opp selv, men min forståelse basert på informasjon jeg har forsøkt å sette meg inn i. Greit, min subjektive oppfatning … men igjen, viser til ansvarsfraskrivelsen over.

Nå er vi her og oljefondsjefen sier det blir vanskelig å tjene penger fremover. Jeg sendte ut et nyhtesbrev i går, der jeg blant annet skrev følgende:

Neste dag leser jeg så at sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, forteller at man ikke kan forvente noen avkastning noe som helst sted i løpet av de neste 5 til 10 årene.

I nevnte artikkel siteres Tangen videre på følgende:

– Men nå har vi en periode hvor det er en stor risiko for at rentene vil bli høyere, det betyr at man ikke vil kunne tjene noen penger i obligasjonsmarkedet. Og jeg tror heller ikke at man kan tjene noen penger i aksjemarkedet. Jeg tror i tillegg at man ikke vil kunne tjene noe penger i boligmarkedet.

– Derfor mener jeg at du burde bruke noen av de pengene, sier Tangen, til stor latter i salen.

Oljefondsjef Nicolai Tangen til Nettavisen: https://www.nettavisen.no/okonomi/dette-er-oljefondsjefens-rad-til-folk-som-har-ekstra-penger/s/12-95-3424312641

Tangen vet etter all sannsynlighet svært mye mer enn meg om hva som er gode investeringer og ikke. Dessuten kan man vel trygt anta at han sitter mye nærmere det som er av viktig informasjon. Han er i tillegg trolig bedre enn meg på svært mange andre ting, bare for å ha nevnt det. Dessuten har han gjerne 99,99% rett i det han er sitert på.

Likevel er jeg ikke enig. Jeg mener det i tiden fremover vil være veldig lønnsomt å investere i gode klagesaker. Greit, dette er en temmelig spesiell type investering og det er knapt noen som vet at det i det hele tatt er mulig.

Det har ikke noe med saken å gjøre. I tiden etter en boble, vil folk være opptatt av sparing, kostnader og også det å kreve det de har rett på. Slik klagesakene gjennom Bilklager.no er skrudd sammen, kan interesserte være med og finansiere arbeidet, for så å få sin del av utbetalingen når saker ferdigstilles og erstatninger mottas.

Igjen, ansvarsfraskrivelsen – dette er ikke investeringsrådgivning, bare mine tanker om mottatt og gjennomarbeidet informasjon, slik jeg, i skrivende stund, personlig definerer disse begrepene.

Tilslutning til klagesaker

Vi er i dag godt på veg inn i en ny krise. Ikke bare én krise, men flere samtidige kriser. Mange vil nok styre unna børsen for en tid. Mange vil tape penger og mange vil slite fordi prisene på livsviktige varer har steget til vanvittige nivåer. Og nå får vi høre at det trolig skal bli enda tøffere fremover. Det kan visst bli kaldt til vinteren … det kan visst til og med bli en mørk vinter.

I slike tider er folk interesserte i å få tilbake det de har krav på. Antallet som slutter seg til en klagesak vil altså øke.

Gratis påmelding

Jeg kjører et knippe klagesaker gjennom Bilklager.no og frem til dags dato har disse vært priset slik at man betaler en deltakeravgift ved påmelding, samt at man betaler en del av erstatningen når man vinner frem. Et suksesshonorar.

En ganske fin ordning, hvor man får sluttet seg til en større gruppe for et mindre beløp (rent subjektiv vurdering, selvsagt). Samtidig får man delta i en blant annet kostnadskrevende klageprosess.

Om du leser boken Kundene forteller, vil du finne at den er stappet med vitnesbyrd fra tidligere kunder som har deltatt i mine klagesaker.

En alternativ måte å gjøre ting på, vil for eksempel være å tilby gratis påmelding, men da mot en større del av erstatningen. En kunne tatt en mindre del av erstatningen, eller samme del som før, men det ville lett bli opplevd som urettferdig overfor de eksisterende deltakerne. Arbeidet kunne vært finansiert av det offentlige, men det er det altså ikke. Det er deltakerne som må betale for det hele, sammen med andre interesserte – det er her muligheten med å investere i klagesaker åpner seg.

Mer om dette litt lenger ned. Det riktige virker å være at de som får melde seg på uten forhåndsbetaling, betaler en større andel av erstatningen når saken vinner frem, enn de som betaler et beløp ved påmelding.

Jeg planlegger i løpet av et par måneder å åpne for gratis påmelding, men med et høyere suksesshonorar. De som betaler et beløp ved påmelding skal totalt slippe rimeligere unna enn de som tar hele regningen til slutt. Det er rett og rimelig i mitt hode. Deler av den samlede erstatningen går altså til meg, de som har hjulpet meg … og sponsorene, som var med på å finansiere det hele.

Hvordan kan gratis påmelding hjelpe oss å vinne frem?

Se for eksempel på klagesaken Dieselgate. Det er 144.000 norske biler som er berørt av Dieselgate, men bare litt over 3.000 er med i klagesaken. Tenk hvor mange flere som vil melde seg på når det blir gratis? Det blir ikke gratis når vi vinner frem, da må en dele av erstatningen med de som gjorde jobben. Det fine er at de slipper å betale noe ved påmelding, noe som gjør at antallet deltakere trolig vil øke betydelig.

La oss si at vi i dag er rundt 3.000 deltakere, men gjennom gratis påmelding øker til 10.000 deltakere. Dette er selvsagt bare lek med tall, men ti tusen norske forbrukere, skattebetalere, som blant annet har krav på at forbrukermyndighetene bistår dem. For Dieselgate-saken, kan det også tenkes at Harald A. Møller AS (Volkswagen i Norge) kan ha en interesse av å bli ferdig med saken før gruppen blir altfor stor. De er gjort kjent med at jeg holder det åpent for påmelding mens forhandlingene pågår.

Det er nevnt i flere andre innlegg på Bilbloggen, men kravet er altså rundt 50.000 kroner per bil. Med 3.000 deltakere beløper dette seg til 150 millioner kroner. Mye penger, men med 10.000 deltakere, blir kravet nær 500 millioner kroner.

Om alle 144.000 berørte skulle finne på å rette et krav – noe som selvsagt aldri vil skje, men bare for utregningen sin del – så ville dette ha utgjort et krav på solide 7,2 milliarder kroner.

Derfor kan det altså tenkes at motparten vil kunne ønske å komme til en enighet innen gruppen vokser seg for stor.

Åpent for sponsorer

I og med at arbeidet med klagesaker ofte er krevende og kostbart, samt at det gjerne tar en hel del tid, har jeg åpnet for at folk kan støtte arbeidet underveis, for så å være med på å dele min del av utbetalingen. For samtlige av Bilklager.no-sakene har jeg nemlig et suksesshonorar. Jeg får ekstra godt betalt for å vinne frem, men bare etter at vi har vunnet og pengene er på veg. En veldig fin ordning, som gjør at deltakerne vet at jeg har veldig lyst til at de skal vinne.

Jeg nevner at arbeidet er tidkrevende. Forrige gang jeg gikk mot Tesla, tok hele saken rundt 12 måneder. Det tok omtrent like lang tid da jeg gikk mot meglerhuset Nordic Securities og morselskapet deres. DNB-saken tok 2 1/2 år, mens Dieselgate snart har tatt 7 år. Jeg tror imidlertid vi snart er i mål. Jeg har en lenke til sakene jeg vant tidligere i dette innlegget.

Dette er da grunnen til at det er åpent for sponsorer. De går inn og støtter arbeidet underveis. For dette gjør de seg selvsagt fortjent til sin skjerv når saken er ferdig. Dette hår selvsagt fra min del, suksesshonoraret. På denne måten blir det en vinn-vinn-vinn-situasjon når saken vinner frem. Alle vinner på det, bortsett fra den som i utgangspunktet hadde solgt en vare eller tjeneste som ikke holdt mål.

Interessant?

Dersom du synes dette virker interessant, ta gjerne kontakt på info@bilklager.no. Kanskje greit å nevne risiko med det samme. La oss, bare for å gjøre det enkelt, si at risikoen er 100%. Dersom du sponser arbeidet og vi ikke vinner frem, da er det ingen erstatning å dele.

I den forbindelse kan det videre være greit å nevne at jeg i utgangspunktet kun velger saker hvor jeg virkelig tror jeg vil vinne frem. Men, jeg kan jo ta feil. Forbrukerrådet mente for eksempel at folk ikke måtte bli med på klagesaken mot DNB. De advarte også mot klagesaken mot Tesla, ja og de advarte for så vidt mot klagesaken mot meglerhuset Nordic Securities også.

Greit, jeg vant alle disse sakene og folk fikk flere hundre millioner i erstatninger. Det betyr selvsagt ikke at jeg har rett denne gangen. Godt mulig Forbrukerrådet har rett og at man ikke bør delta. I så fall bør man heller ikke gå inn som sponsor, altså om saken er dømt til å mislykkes.

Men igjen, Forbrukerrådet har altså tatt feil om mine klagesaker tidligere. Egentlig rart, i og med at de er et myndighetsorgan, men slik er det altså.

Bør jeg vente med å melde meg på?

Vente til det blir gratis, mener du? Opp til deg, men nei..

Ettersom gruppene vokser seg større, vil det bli interessant for motparten å bli ferdig med saken. Du kan altså risikere å komme til lukket dør. Du vil melde deg på, men det er for sent.

En annen ting er at de som melder seg på gratis ender med å betale mer enn de som forhåndsbetaler et mindre beløp. Hvorfor? Fordi alt annet ville vært blodig urettferdig. De betaler altså et høyere suksesshonorar og deler derfor mer av erstatningen når den kommer.

I Norge har vi heldigvis interesseorganisasjoner og myndighetsorganer som håndterer denne typen saker. Eller, riktigere: Vi har i alle fall organisasjoner og myndighetsorganer som er tildelt et ansvar og mottar betaling for å håndtere slike saker. Dersom de ikke gjør jobben sin, og noen andre tar tak i saken, står du fritt til å slutte deg til dette arbeidet. Det er nettopp dette som er grunnen til at klagesakene i regi av Bilklager.no eksisterer.

Publisert av Dag Rune Flaaten

For mer om meg: https://dagruneflaaten.com.

2 kommentarer om “Den beste investeringen i dagens marked?

  1. Ja, Klagehjelp hadde både DnB-ansatte og advokater som kunder, men også en professor i økonomi som hadde mistet hele pensjonen sin pga. DNBs lureri. Det var forretningsfolk og kjendiser fra kulturlivet og idretten, men aller flest var det av helt vanlige småsparere og pensjonister som var blitt lurt opp i stry av banken de hadde vært kunder i hele livet og som de stolte på at ivaretok pengene deres på en trygg og vettug måte.

Legg inn en kommentar

Oppdag mer fra Dag Rune Flaaten

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese