Det er en stund siden sist og mye har skjedd. Blant de mange oppdagelser livet har å by på, har jeg har funnet ut at det kan være en smule skummelt å poste ting på verdensveven. Det er ikke første gang jeg har kommet til denne konklusjonen, men jeg er blitt minnet på det igjen nå i senere tid.
Det er ikke kun bestevenner som leser det en legger ut og de som ikke er blant de aller besteste venner, har en lei tendens til å benytte seg av det de får tilgang til av informasjon i andre enn tiltenkte sammenhenger. Dessuten har de evnen til å sy sammen versjoner av påstått sannhet, noe som rett og slett kan være brysomt. Ikke minst når en bruker en del av tildelt tid på å jobbe med klagesaker – det å hjelpe folk til å vinne frem med det de har krav på, der det i utgangspunktet er vanskelig, kostbart og uoversiktlig å holde styr på ting på egenhånd.
Denne typen arbeid har veldig mye med tillit å gjøre og dermed blir alt som går på tilliten løs en negativ påvirkning på arbeidet. Dette er temmelig opplagt og derfor er det også det mest brukte virkemidlet for å sette kjepper i hjulene på arbeidet … og dermed er det også noe man for lengst har vent seg til, men … som nevnt er jeg nylig blitt minnet på dette igjen.
Jeg har det med å la være å fokusere på negative ting og la de gå over i historien sammen med det meste andre, men ved gjentatte påminnelser bør man gjerne innfinne seg med nødvendigheten av å vurdere noen justeringer.
Nåja, solen står opp og går etter hvert ned igjen, før den på ny gjør sin entré. Til og med godboken, Bibelen, snakker om dette; “intet er nytt under solen”, eller: “Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet et nytt under solen.”
Det er hevdet at Albert Einstein var innom det samme, da han etter sigende kom med sin definisjon av galskap: The definition of insanity is doing the same thing over and over again and expecting a different result. Jeg vet ikke om det var han som sa det – jeg har aldri møtt ham. Men, under normale omstendigheter vil jeg tro påstanden stemmer. Om man har med galskap å gjøre, blir det jo annerledes. Da er mye vilkårlig og samme innsats kan godt tenkes å resultere i ulike utfall. Det var uansett ikke dette jeg hadde på hjertet, så vi fortsetter..
Krigen mellom Russland og Ukraina går sin gang og Europa beveger seg lenger inn i en krise, mens Russland fortsetter å styrke seg. Helt naturlig, selvsagt. Hva hadde Russland å tape på dette? Tilgangen til McDonalds og annet søppel? De eksporterer blant annet korn, olje og gass til Europa. Gjennom de siste årene har vi gjort oss temmelig avhengige av Russland, så sanksjonene våre … hvem går de egentlig ut over? Russland? Neppe..
Nå vil ikke jeg slutte meg til hylekoret som skylder all galskap på krigen. Langt derifra, jeg har for lengst kommet til at myndighetenes tiltak i møte med den påståtte pandemien ville ruinere økonomien og matforsyningene. De kan jo aldri ta skylden selv, eller ta noen som helst form for ansvar, så det er veldig greit å kunne skylde på en krig – sammen med klimaendringer, selvsagt. Al Gore, tidligere visepresident i USA, gjorde seg styrtrik på å advare om global oppvarming. Mange eksperter sluttet seg til og vanvittig mange godt betalte forskningsrapporter sluttet opp under påstandene. Isen kom til å smelte, vannstanden ville øke … nesten underlig at verdens rikeste, Al Gore og andre, fortsatte å kjøpe strandeiendommer, vel vitende om at … ja … de visste vel forresten at det hele kun var en skremmekampanje og at det ikke hadde all verdens sannhetsgehalt i seg.
Vesten sluttet seg til og en rekke tiltak ble iverksatt. Siden det ikke ble noen gobal oppvarming (denne gangen heller), ble propagandaen nylig omgjort til klimaendringer … globale klimaendringer … de er livsfarlige. Like farlige som global oppvarming, bare litt mer generelle og litt enklere å påstå.
I år er det for eksempel blitt målt ekstremvarme rundt om i Europa. Det er livsfarlig og folk faller om i gatene – livløse. Vel, det er jo ikke sikkert dette er det som en gang i tiden gikk for å være fakta og journalistikk. Det virker som om det er veldig viktig at verdens befolkning skal være bekymret og en smule redd. Eksempelvis har noe så banalt som værvarslingen endret seg. Før i tiden var det, i alle fall i nordlige strøk, en velsignelse om man fikk oppleve ekte sommervarme en uke eller tre i løpet av året. Nå blir dette fremstilt som noe skummelt … eller hva tenker du om værvarslingen for noen år tilbake (venstre) og nåtidens værvarsling (høyre) – eksempelet under er fra England:
Det å henge seg opp i slike detaljer er selvsagt fake news og konspirasjonsteorier. Nå var det vel CIA som kom opp med ordet konspirasjonsteorier, etter at folk begynte å stille spørsmål ved sannhetsgehalten i månelandingen. Av en eller annen grunn synes enkelte det er merkelig at man reiste til og fra månen i 1968, mens man i dag ikke klarer å gjenta bragden. Vel, det å påstå at CIA kom opp med ordet konspirasjonsteorier er trolig en konspirasjonsteori i seg selv.
Bildet under er et av de mest ikoniske bildene fra den gang da..
Greit, det er underlig at flagget vaier i vinden og ser ut til å gi skygge til venstre, mens resten gir skygge til høyre … og det at det ikke er noen vind på månen..
Det er også underlig at man i 1968 – da kraften i verdens heftigste datamaskin trolig hadde fått plass i kalkulator-appen på dagens mobiler – kunne sende noen trygt til månen, for så å hente dem trygt tilbake til jorden, når man i senere tid – i enda mer teknologisk høyalder – ikke greier å gjenta bragden … eller noe som minner om den.
Meningsløse grublerier. Det viktige nå, er at vi fortsetter å opprettholde sosial avstand. Det å være sosial handler som kjent om, ja, avstand – tilstrekkelig avstand. Sosial avstand og trygghet. Trygghet oppnås for eksempel enkelt gjennom vaksiner – ikke minst om man er sunn og frisk, men iblant omgås folk i risikogruppene. Syke, gamle … og slike som før i tiden ble kalt verdiløse … invalid … uten verdi. Det var selvsagt ikke det som var bygd inn i ordet. Kun en tilfeldighet. Men, sunne og friske personer bør for all del vaksinere seg, slik at mer sykelige individer tryggere kan bevege seg fritt rundt i samfunnet, uten å være engstelige for å bli smittet av sunnere og friskere personer som ikke forstår viktigheten av gjentatte vaksiner.
Det er vel nå et par år siden Pfeizer dokumenterte bivirkninger av vaksinen sin. 9 tettskrevne sider, som stikkordsmessig ramset opp alle slags mer eller mindre dødelige bivirkninger. Over 1.200 kjente bivirkninger var det den gang, og dette var før man hadde noen erfaring med virkningene som materialiserte seg i ettertid. Tenk om man hadde hatt en terning med 1.201 sider og skulle trille denne bare én gang når man tok vaksinen. På den ene siden stod det: Ingen bivirkning. På de andre stod det nevnt en av de 1.200 kjente bivirkningene. Tenk om man skulle trille den ti ganger..
Nå er det vel flere booster-vaksiner på gang, samt at en vel etter hvert bør vaksinere seg mot apekopper og andre farlige sykdommer som dukker opp i ettertid av massevaksineringen mot Covid-19.
Folk må for all del vaksinere seg, så ofte de vil. Problemet er at en hel del ser ut til å vaksinerer seg fordi de har sett på nyhetene, eller lest i en eller annen avis – eller hørt det fra en kollega … det er vel temmelig få som har satt seg ned og grublet over det at influensaen forsvant da korona kom … at det er flere vaksinerte enn ikke-vaksinerte som blir syke, ikke bare av korona, men av all verdens sykdommer.
De som satte seg litt inn i vaksinene, før de vurderte om dette var noe de skulle skyte inn i kroppen, fant gjerne ut at vaksinen faktisk svekket immunforsvaret. Hvorfor i all verden skulle man ta en vaksine som gjorde en mer utsatt for sykdom i etterkant? Det var selvsagt ingen logikk i noe slikt, så disse lot være å ta vaksinen. Enkelte av disse tok den likevel, for det ville være så mye enklere å komme seg rundt om man var vaksinert. Dette var beslutninger de tok i forkant av at det ble kjent at man måtte ta vaksiner hver 6. måned for å opprettholde sin status som fullvaksinert. Resten måtte fortsette å teste seg og håpe at den noe vilkårlige testen slo ut i riktig retning. Mange har gjort seg ulike erfaringer med dette i løpet av det siste året – etter at vi har turt å begynne å bevege på oss igjen.
Slik er livene våre og tilværelsen blitt endret. Vi bombarderes med inntrykk og meninger fra mediene og overlater mye av tenkingen til dem. Vi stoler på at det er riktig og rett det de påstår, så vi lar være å gå inn i materien selv – vi lar være å tenke selv. Vi lar andre fylle hodene våre med tanker og meninger, samt at vi velger å følge disse påstandene – vi overlater det å ta beslutninger til andre. Vi står opp om morgenen, går på jobb, gjør det vi skal, kommer oss hjem igjen … et rikt liv på mange sett og vis.
For meg er verden rarere nå enn hva den var. Folk kan være så oppdaterte de vil, pynte profilbildene sine med det siste aktuelle flagget, påstå hardnakket at siste booster på markedet er den som gjør susen og holde all verdens avstand fra venner og kjente. I mellomtiden fokuserer jeg på ting som interesserer meg og jeg oppfordrer selvsagt andre til å gjøre det samme. Bildet øverst er forresten fra grønnsakshagen, den biten jeg ser mot akkurat her hvor jeg sitter og skriver. Større grønnsakshage, større plass til hønene, flere frukttrær … mye man kan gjøre, om man bruker mindre tid på å holde seg oppdatert om siste utbrudd.
Det er helt sikkert noen som finner mat i hva jeg skrev over, men det får så være. Iblant må man sette ord på noen tanker og i beste fall er det en eller annen som får positiv nytte av det.