Site icon Dag Rune Flaaten

Frihet anno 2021

I Italia har regjeringen nå bestemt at det skal være obligatorisk for alle arbeidere å fremvise et grønt Covid-19-pass. Uten dette, blir man permittert uten lønn. Man får ikke sparken, man får bare ikke jobbe og man får altså heller ikke betalt.

Det er fremdeles temmelig frivillig å ta selve vaksinen – ja, med unntak av lærere og andre offentlige ansatte, som fikk dette påbudt tidligere denne måneden. Dette nye regimet med at alle må fremvise gyldig Covid-pass settes i live 15. oktober og skal i første omgang vare ut året.

Pandemien begynte jo med «two weeks to flatten the curve», så man fortsetter tydligvis med å flagge kort varighet for mulig upopulære tiltak … og så kan man jo bare forlenge varigheten litt og litt etter hvert. Ja, og med alle arbeidere, menes alle som jobber i offentlig og privat sektor … så dette gjelder altså da hele den italienske arbeidsstyrken.

Om man ikke kan fremvise et gyldig, eller grønt, Covid-19-pass, har man først fem dager på seg for å få orden i sysakene, før man blir lempet på dør. Man får ikke sparken, men man får altså ikke jobbe og man får heller ikke lønn. Det vil selvsagt varme i hjertet at man fremdeles har en jobb, selv om man ikke kan utføre den eller lønnes av den … men jobb har man i det minste.

Italias helseminister, Roberto Speranza, hadde følgende melding til pressen: «We are extending the obligation of the green pass to the entire world of work, public and private, and we are doing so for two essential reasons: to make these places safer and to make our vaccination campaign even stronger.»

Ansatte som tør å stille på jobb uten gyldig Covid-19-pass, kan vente seg solide bøter, fra €600 til €1.500. Dette er nok per oppmøte, så om en av gammel vane stiller til jobb også neste dag, er det bare å sanke nye bøter. Selv kunne jeg nok kommet i skade for å pådra meg et lite knippe bøter, før jeg rakk å omstille meg.

Siden august har det forresten vært obligatorisk å fremvise gyldig Covid-pass for å komme inn på offentlige steder som restauranter og barer.

Italia blir det første landet i Europa til å kreve gyldig Covid-pass for alle landets arbeidere … for at de skal få lov å fortsette å jobbe og livnære seg. Alltid greit å være først.

Les mer her.

I Norge er det mange som har vaksinert seg for å kunne fortsette å reise som før og den slags. Israel, som var et av de landene som først hadde vaksinert befolkningen sin, har allerede satt tredje vaksine på flere enn 2,5 millioner av landets innbyggere. Da den tredje vaksinen skulle settes, fikk befolkningen beskjed om at de som kun hadde to vaksiner, ville bli kategorisert som ikke-vaksinerte. Nå planlegger man for en fjerde runde og det samme vil vel være gjeldende denne gangen. I dag er det da slik at sykehusinnlagte med kun to doser, regnes som ikke-vaksinerte.

Som Salman Zarka, lederen for Covid-19-bekjempelsen i Israel uttalte: «Given that the virus is here and is here to stay, we must also ready ourselves for the fourth jab.»

I Israel gis mann grønt Covid-19-pass når man har tatt siste anbefalte dose, men passet utløper automatisk etter seks måneder … så da kan man jo under seg litt over om det er planer for nye doser eller ikke. Sikkert ikke..

Samtidig har Pfizer nå på gang en Covid-pille, som man skal ta to ganger daglig. Det er ikke måte på..

Ja, så hvorfor da dette bildet av et hus på den spanske landsbygda? Jo, fordi jeg har valgt å flytte på meg. Jeg har hatt havutsikt så langt tilbake jeg kan huske, men i Spania er havutsikt temmelig ensbetydende med tettbygde strøk, små leiligheter uten egen hage, myriader av bevæpnede kvinner og menn i uniform, samt en hel del andre elementer som hører ferieparadiser til.

Jeg skrev noen ord om Italia og Israel over, men ulike grep gjøres i en rekke land rundt omkring og før en vet ordet av det, så setter de i gang der du eller jeg befinner oss også … og da kan det være en smule sent å se seg om etter alternativer.

I Spania hadde vi en temmelig heftig lockdown våren 2020, der vi måtte holde oss inne i huset/leiligheten i tre måneder. Vi fikk gå på butikken og på apoteket, men det var det. Opprinnelig plan var heldigvis bare to uker («two weeks to flatten the curve»), men denne ble forlenget med to uker her og to uker der, til vi hadde sitter der og grodd i tre måneder. Jeg lurer på hvor mange som måtte bli spadd ut av leiligheten..

Ved å bo i et hus på landet, har jeg sikret meg en for meg viktig frihet – bevegelsesfrihet. Jeg har også en viss talefrihet her, selv om det riktignok ikke er så mange ørene innen røstens rekkevidde. Kanskje like greit. Stedet er forresten godt egnet for at jeg kan ta opp igjen sang og gitar..

Jeg har funnet at jeg er temmelig for frihet, i svært mange av dens former. Kanskje ikke alle – det har jeg ikke grublet meg gjennom – men i alle fall alle de formene jeg har rukket å tenke på. Så her slipper jeg altså å måtte sitte innendørs gjennom neste mulige lockdown – her kan jeg sprade rundt i Adams drakt, om jeg så skulle ønske. Kommer jo helt an på været..

Derfor dette huset. For meg har det lenge vært en drøm og en garanti for en viss frihet, når neste runde med restriksjoner blir tredd nedover oss. Mange tenker at moroa / galskapen nå snart er over, men til tross for at jeg normalt er en temmelig optimistisk og positiv kar, så deler jeg ikke akkurat denne forventningen. Jeg håper selvsagt at jeg tar skammelig feil og at det å flytte ut på landsbygda var noe av det dummeste jeg kunne ha funnet på. I så fall er det uansett en grei erfaring. Så snart jeg har vent meg til tanken om at fjell og daler kan være like vakkert og meditativt for blikket og sjelen som blått hav, da skal jeg nok finne stor grad av sinnsro her ute på el campo (spansk for landsbygda).

Inntil da, kan jeg nyte en tilværelse der døgnet liksom har mange flere timer enn før. Mulig dette har med kjedsomhet å gjøre, men jeg får sørge for å fylle dagene med innhold, før jeg mister den fremdriften jeg normalt har.

Uansett, det var grunnen til huset. Jeg tror ikke tiden med restriksjoner er over og jeg ønsker å sikre en bedre tilværelse enn forrige gang sjokkbeskjeden kom. Og så er det uansett ikke helt feil å kunne nyte et hus på landet med egen hage, basseng, jacuzzy, biljard, bordtennis og sikkert mere til (har ikke vært her så lenge enda), for samme pris som en helt greit leilighet ved kysten, uten noen av disse tilleggene.

Det får være nok for denne gang. Nå får jeg ut og stikke tærne forsiktig nedi vannet for å sjekke forholdene. 27 grader i luften, sol og fint, men en vet jo aldri med vannforholdene..

Exit mobile version