Hvordan er egentlig Netflix priset?

Vi har fått med oss at en del amerikanske aksjer er priset himmelhøyt og Tesla er ofte omtalt som et av de aller villeste eksemplene. Men, hvordan er egentlig Netflix priset? De har nettopp passert 200 millioner betalende kunder, så de må jo ha en del inntekter å bygge en aksjeverdi på.

Jeg er slett ikke noen ekspert på verdsetting av børsnoterte amerikanske selskap, bare for å kommentere det helt åpenbare, men det er jo greit å leke litt med tall likevel. Et lite søk tar oss for eksempel til Forbes sin oversikt, hvor vi finner følgende:

  • Selskapsverdi: $ 221,68 milliarder
  • Aksjekurs: $501,77

Samtidig vet vi altså at de har 200 millioner betalende kunder. Ifølge www.cnet.com, koster standardpakken $14 for amerikanske kunder. Det er sikkert noe rimeligere i en del land, men la oss holde oss til denne. Dette gir til sammen $ 33,6 milliarder dollar i årlige inntekter.

Inntekter er ikke det samme som overskudd, men selskapet klarer å levere temmelig gode tall. Ifølge www.macrotrends.net, leverte Netflix et overskudd på $ 7,7 milliarder i 2019 og vi kan kanskje estimere rundt $ 9,5 milliarder for 2020 (kun mitt eget estimat for utregningene sin del).

Med 200 millioner betalende kunder og en markedsverdi på $ 221,68 milliarder, har markedet priset hver kunde til $ 1.108,4. Om hver av dem betaler $ 14 per måned, gir hver av dem inntekter på $ 168 per år. Prisingen av selskapet tilsvarer da alle inntektene fra alle kundene i 6,6 år, uten at kostnader er hensyntatt i det hele tatt. Det virker etter mitt hode en smule sprøtt, men så er ikke jeg noen ekspert på dette.

Med $ 9,5 milliarder i estimert overskudd for 2020, er selskapet priset til 23,3 års overskudd – om tallene skulle bli liggende på 2020-nivå.

For å stikke en finger i jorda, la oss si at du drev et selskap, hadde 5 personer i arbeid og omsatte for 10 millioner kroner. Snittlønnen i Norge er bikket 47.000 kroner måneden, men si at årslønnen til disse 5 var en halv million. Med arbeidsgiveravgift, pensjon og slikt, kan vi i alle fall legge på 30%, så 5 x 500.000 x 1,3 = 3,25 millioner kroner forsvinner bare i lønn. I tillegg er det kanskje noen maskiner, et lokale, noe utstyr, noe kjøring – ja, det er jo et hav av mulige kostnader, avhengig av hva selskapet drev med.

Poenget mitt er at om selskapet ditt skulle vært priset på samme måte som Netflix, ville du kunne solgt det for 6,6 års samlede inntekter, altså 66 millioner kroner. Alle jeg vet om ville slått til på dette. Grunnen er at prisingen er altfor høy.

La oss si at du klarte 10% resultat, altså 1 million kroner i overskudd på de 10 millionene du hadde i inntekter. Netflix er priset til 23,3 års overskudd, så her hadde prisingen din blitt 23,3 millioner. Dette er bare en tredel av prisingen i forhold til inntjeningen, men svært mange hadde nok villet selge selskapet sitt for 23,3 års overskudd.

Det viser likevel at Netflix klarer mer enn 10% resultat – de ligger faktisk på nærmere 30%, noe som er temmelig fantastisk. Ja, helt til vi tar med kostnader på gjeld og slikt noe da … da er marginen på 11,78%, men det virker som om dette med lånekostnader og slikt ikke er så interessant å vektlegge i enkelte sammenhenger. Her er det kanskje greit å gjøre en ørliten sammenligning med Tesla, som har en netto margin på 1,89%, mot Netflix sin netto margin på rundt 12%.

Disse to tilnærmingene, prising utfra inntjening og prising utfra overskudd, begge de er temmelig enkle. Hensikten min var bare å vise at Netflix er priset temmelig høyt. Grunnen til at det er slik, tror jeg, er at det trykkes så mye penger om dagen. Svært mange av disse nye pengene finner veien til verdens børser, noe som gjør at aksjekursene på en del populære selskap dyttes oppover, til temmelig overprisede nivåer. Men, så lenge det fortsatt trykkes nye penger, er det vel ingen grunn til å forvente at denne trenden skal snu. Trolig vil aksjekursene fortsette å tikke oppover – til tross for at arbeidsledigheten verden over er på temmelig horrible nivåer etter et år med pandemi.

Børsene gjenspeiler ikke lenger den virkelige økonomien, det er vel det en kan trekke ut av dette her. Det er betyr jo egentlig ikke så mye for de fleste av oss, men det er jo greit å være klar over det. Det forklarer i det minste at selskap blir priset langt over det en tidligere kunne ha forventet, for de gamle måtene å tenke verdsetting på, de gjelder liksom ikke lenger.

Det var i alle fall mine tanker, basert på en liten nyhet om at Netflix hadde bikket 200 millioner betalende kunder, etter et år der verdens befolkning har oppholdt seg i sofaen mer enn noen sinne. Ja, og TV 2 sender vel første episode av nettopp «Sofa» om et par dager. Det blir stas..

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: