Bør jeg og bedriften min eie Bitcoin?

Det å eie Bitcoin er ikke lenger sært og for de spesielt interesserte. Eller jo … men det er mange flere som er blitt interessert i løpet av de siste par årene. Det er allerede flere store selskap som har investert og også flere forvaltere har begynt å flytte en del av sine egne penger over i Bitcoin. Svært mye av all Bitcoin-handel utføres nå av profesjonelle finansaktører – som investeringsselskaper, forvaltere og fond. Hvert sekund av hver dag handles det nå Bitcoin for en halv million dollar. Så, bør en vente og se hva som skjer, eller bør en sikre seg en liten bit av kaken selv? Tja, si det. Her er litt input til tankeprosessen:

Hvor mange Bitcoin finnes?

Totalt, når all Bitcoin er “gravd ut” (minet), vil det finnes 21 millioner Bitcoin. Det blir aldri flere enn det. Det finnes ingen bank som kan finne på å trykke opp nye Bitcoin, i tilfelle de skulle mene det var behov for det … for eksempel fordi myndighetene fikk lyst til å sette i gang en krig, eller noe annet som gjerne ligger til grunn for pengetrykking. I tillegg er det slik at i alle fall 4 millioner Bitcoin er gått tapt og dermed borte for godt. Totalt antall Bitcoin er altså maksimalt 17 millioner – trolig en hel del lavere.

Det finnes – ifølge Forbes – over 2.000 dollarmilliardærer der ute. Om de 17 millionene Bitcoin skulle blitt jevnt fordelt mellom disse aller rikeste, ville de sitte med 8.500 Bitcoin hver. Da var det ingen ting til resten av de 8 milliardene som kryper og går rundt på kloden. Det ville heller ikke være noen Bitcoin til bedrifter, banker, fond eller noen andre. I og med at en Bitcoin i dag koster ca $ 19.000 eller 166.000 kroner, ville hver av de 2.000 dollarmilliardærene da eie Bitcoin for $ 161,5 millioner hver.

Dersom de 17 millionene Bitcoin i stedet skulle bli jevnt fordelt på alle de 8 milliardene som befolker planeten, ville hver av oss eie 0,002125 Bitcoin. Hver av oss ville da ha Bitcoin for like over $ 40.

Ja, en Bitcoin kan deles opp. Den er bygget opp av Satoshi (oppkalt etter han som skal ha funnet opp Bitcoin, som het/kalte seg Satoshi Nakamoto – han/hun/de – vi vet ikke helt hvem dette er/var). Det er 100 millioner Satoshi i en Bitcoin (på samme måte som det er 100 øre i 1 krone). Det går altså fint å kjøpe 0,002125 Bitcoin. Om du skulle kjøpe 0,002125 Bitcoin, kunne alle andre eie like mye Bitcoin som deg. Om du skulle kjøpe 1,7 Bitcoin, var det kun (17.000.000 / 1,7 = 10.000.000 ) 9.999.999 andre som kunne eie like mye som deg.

Hva kan/vil en Bitcoin bli verd?

Tidligere var det mange som påsto at verdien av en Bitcoin kunne, eller til og med ville, gå til 0. Det er ikke så mange som påstår dette lenger. I stedet er det nå mange som ser på at en del såkalte bjellesauer begynner å investere og de har en forventning om at dette vil føre til at mange flere vil følge etter – noe som naturligvis vil dytte prisen videre oppover.

Det er for eksempel mange som mener at Bitcoin er en bedre investering enn gull. Fremtidige prisanslag er gjerne mange ganger høyere enn i dag, som for eksempel rundt $ 400.000 i år 2030, eller $ 318.000 allerede i 2021.

Det er flere grunner til dette. For eksempel er det i dag slik at sentralbanker Verden over trykker nye penger i stort volum, for å gi støttepakker her og der. Dette mener de er nødvendige tiltak, ettersom at flere bedrifter sliter, folk står uten arbeid … alt etter nedstengningene myndighetene iverksatte for å bekjempe covid-19. World Economic Forum (som er en del av samme system som World Health Organisation, World Bank, United Nations), har nå kommet med et forslag: Alle mennesker i hele Verden bør ha borgerlønn, altså penger for å ikke arbeide. Mange mener hele pandemien er iscenesatt og at dette hele tiden har vært planen. Disse er imidlertid luket bort fra sosiale medier som Facebook, YouTube, LinkedIn, Twitter og slikt – en må aktivt søke etter denne typen informasjon, på andre steder, der ingen myndighetskontrollerte foretak eller instanser kan luke dem bort.

Nåja, om pengetrykking fortsetter, samtidig som antallet arbeidere og bedrifter reduseres, da vil mengden produserte varer og tjenester også reduseres. En trykker nye penger for å gi innbyggerne en inntekt, men det er i sum færre varer og tjenester å bruke disse pengene på. Hva skjer da? Jo, mange mener da at dette vil føre til at prisene stiger. Det er flere penger som kjemper om et lavere antall varer og tjenester, så prisstigning blir logisk. En opplever da at en dollar, en euro eller en krone ikke lenger rekker like langt som før. Da vil gjerne folk snu seg til myndighetene og be om økt borgerlønn, flere stimuli og flere tiltakspakker. Dette fører igjen til flere penger i systemet, som igjen gir enda mer prisstigning.

Tenk deg da en valuta hvor det ikke er mulig å trykke nye penger? Det er dette som gjør at Bitcoin skiller seg så veldig fra alle lands nåværende valutaer. Hvert enkelt land kan i dag trykke nye penger. En kan ikke trykke nye Bitcoin – det går ikke. Etter hvert som det trykkes flere penger av de ulike lands valuta, vil det dermed være naturlig at ikke bare brød, biler og hus blir dyrere, men også alle andre ting hvor en ikke bare kan trykke på en knapp for å skape flere av dem – også Bitcoin vil stige i verdi en en slik setting.

Om en Bitcoin er verd 166.000 kroner i dag og det finnes 100 millioner Satoshi i en Bitcoin, da er en Satoshi verd 0,166 øre. Om et brød koster 20 kroner i dag, koster det altså 12.048 Satoshi. Dersom Bitcoin nå hadde funnet sin endelige verdi, burde et brød for all fremtid koste 12.048 Satoshi, med mindre man fant opp mer effektive måter å produsere brød på (“Den industrielle revolusjon v2”). Grunnen er at det ikke skapes flere Bitcoin – det finnes ingen inflasjon i valutaen … til forskjell fra norske kroner, euro, dollar og alle andre lands nåværende valutaer.

Bitcoin har nok ikke funnet verdien sin enda, for det er så få som har kjøpt den enda. La oss si at “riktig” verdi av en Bitcoin er $ 500.000 eller 4,37 millioner kroner. I så fall ville et brød til 20 kroner koste 457 Satoshi.

Dersom man innfører borgerlønn i alle land, vil brødprisen fort bli 25 kroner, så 30, 40, 60 og 100 kroner – men den vil kunne bli liggende på 457 Satoshi, da det ikke trykkes nye Bitcoin.

Det er altså flere ting som påvirker prisen på en Bitcoin. Det ene er at det ikke kan skapes flere enn 17 millioner av den, mens en annen ting er at det fremdeles er veldig få som har vekslet noen av kronene sine, euroene sine og dollarene sine over i Bitcoin. Borgerlønn og pengetrykking vil virke inn, sammen med en hel del andre ting. Vi vet derfor ikke hva verdien av en Bitcoin vil bli – det gjenstår å se.

Hvordan kjøper jeg Bitcoin?

Det er flere måter å gjøre det på. Med Bitcoin er det slik at du får en wallet (kryptolommebok). Dette er en kode, som du må ta vare på. Dersom andre får tilgang til koden, er det som om de får tilgang til din BankID – de kan loppe deg. Derfor finnes det løsninger som for eksempel Ledger, som går for å være en av de aller sikreste leverandørene av kryptolommebøker. Om du kjøper en lommebok fra dem, kan du kjøpe Bitcoin direkte derfra.

En annen måte er å åpne konto på en kryptobørs. Det er akkurat som en annen børs, bare at du kjøper kryptovaluta der, i stedet for vanlige aksjer og vanlig valuta. Der finnes flere gode alternativer, som Bitpanda og Binance. Denne måten oppleves gjerne som enklere, men selv om en begynner med en børs, bør man gå til anskaffelse av en såkalt hardwallet, som for eksempel Ledger – for sikkerhets skyld.

Samme fremgangsmåte fungerer både for privatpersoner og bedrifter.

Hva er risikoen?

Som for alle andre ting, er risikoen at investeringen kan bli verdiløs, eller at du roter den bort på et eller annet vis. I gamle dager kunne gullgravere bli ranet. Tidligere kunne folk bli frastjålet lommebøkene sine og i våre dager kan folk bli tappet for penger når de bruker kortet – eller om noen får tilgang til BankIDen deres. På samme måte er det med Bitcoin og andre kryptovalutaer. Om noen får tilgang til de sikre kodene dine, kan de misbrukes.

Samtidig finnes det også i kryptoverdenen mengder av “Nigeriabrev” og andre typer svindel – akkurat som for alle andre ting. Vi blir tilbudt verdiløse aksjer, fond med rådyre gebyrer, abonnement som er langt dyrere og dårligere enn de beste konkurrentene … vi må alltid være til stede mentalt når vi håndterer verdier, om det er Bitcoin eller andre ting.

Så, hva blir da konsekvensen av dette? Som ved alle andre investeringer, vil man også for Bitcoin kunne si: Ikke invester mer enn hva kan tape. Om du følger denne tilnærmingen, da er du trygg. Da vil du stort sett ikke komme noe sted heller. Det som kjennetegner folk som beveger seg opp og frem her i livet, er nettopp det at de tar risiko. De trenger ikke være dumdristige av den grunn – det er tross alt noe som heter kalkulert risiko.

Om man setter seg inn i noe nytt og får en forståelse for at dette er mer verdifullt enn hva kroneverdien per nå angir, da er det gjerne underpriset og dermed en god investering. I så fall kan det være et smart trekk å trå til. Enkelte er bedre anlagt for å kunne bevare nattesøvnen i en slik setting enn andre. Hvordan du er skrudd sammen, det er opp til deg selv å finne ut av.

Dersom noen av grubleriene over skulle slå til, da kunne det absolutt ha noe for seg å investere noen av pengene sine i Bitcoin – både privat og, om du skulle være slik stilt, gjennom bedriften.

Og her kommer det: Om du skulle trenge hjelp, er det selvsagt bare å ta kontakt.