Vi gikk tur i Pizarra, et stykke nord for Málaga, i går. Reisemålet var en stor Jesus-statue på toppen av et fjell. Oppover langs fjellsiden ble vi veiledet av skilt med påskriften “A El Santo”, eller “Veien til Helgenen”. Om en tenker det som veien til frelse, eller veien til lykke, tenkte jeg det kunne passe på dette innlegget.
Fra ulike hold får vi med oss at det jobbes med å innføre borgerlønn i store deler av Verden. Myndighetene Verden over har håndtert pandemien på en slik måte at virksomheter går over ende i et voldsomt omfang, folk mister inntekten sin og blir avhengige av offentlige støtteordninger for å overleve. Varierende restriksjoner, “midlertidige” tiltak, forventning om vaksiner og ulike former for sporing; alt dette gjør at væremåten vår endres.
Om en så gjør seg noen tanker om hvordan tilværelsen vil komme til å se ut litt lenger fremme, en aldri så liten øvelse i å spå, profetere eller … ja, forutse hva som kommer … da kan en være forberedt og klar når endringene omsider inntreffer. Det er mye negativt med alt som nå skjer, men hva om en forsøker å få noe ut av det hele? Hva om en forsøker å ta inn over seg de endringene som er kommet, eller som er på veg, for så å stake ut en kurs mot lykke, en ønsket tilværelse?
Om folk ender opp med å bli sittende foran en skjerm når de er på skolen, når de jobber, når de vil underholdes, når de er sosiale, når de handler, bestiller restaurantmat; om folk gjør det meste ved å trykke på et tastatur eller en skjerm, da kan vi tilpasse oss til nettopp dette.
På den ene siden er det gjerne viktigere enn noen gang å komme seg ut, gå turer i skog og mark, holde seg i form, være bevisst på kostholdet – sjel og helse, rett og slett. Her må en selvsagt passe på seg selv, men en er gjerne i kontakt med opptil flere som kan behøve en liten dytt i riktig retning, for ikke å gro fullstendig fast i godstolen og visne hen i en verden som virker å være lagt opp til at en holder seg unna andre i størst mulig grad.
Om forventningen min om massiv utrulling av borgerlønn slår til, vil det være veldig enkelt å slå seg til ro innenfor husets fire vegger og oppleve livet gjennom en skjerm.
På den andre siden, vil en slik tilværelse gi rom for andre måter å tjene penger på. Borgerlønnen vil være tilpasset et nivå like over overlevelse, men om en ønsker noe bedre, kan det for eksempel være smart å øke nettverket sitt i ulike sosiale medier, slik at en har et større publikum for det en måtte ha å tilby.
Alle produkter og tjenester en tilbyr, bør kunne oppdages, i størst mulig grad erfares og selvsagt også handles enkelt på nett. Hva om en kunne finne måter å henvende seg til potensielle kunder, uten at det kostet en formue? Hva om “butikken” kunne være selvdrevet, at markedsføringsmateriell, regnskap, bestillinger og leveringer … hva om alt sammen kunne være automatisert? Slike løsninger finnes allerede og det krever ofte svært lite av kapital for å gå i gang med helt ferdige løsninger. De ble ikke laget med tanke på en pandemi, men på samme måte som apper for videomøter for alvor kom til nytte gjennom pandemien, får flere og flere også øynene opp for alternative måter å gjøre forretning på.
For eksempel kan en handle helseprodukter på nett. Om en liker produktene, kan en anbefale dem til andre. Dersom de blir kunder, tjener en penger på dette. Dersom de igjen finner sine egne kunder, vil både de og du tjene på også dette. Nettverkmarkedsføring, multi level marketing eller affiliate, er ord på dette. Selskap som tilbyr slike løsninger, sparer enorme kostnader på markedsføring, for de benytter seg av munn-til-munn-metoden i stedet. Derfor har de også råd til å lønne de som er med på å spre selskapet ut til nye kunder. De er allerede for lengst tilpasset at ting skjer på nett, de har komplette systemer, hvor den enkelte får sin egen nettbutikk og alt av bestillinger, utsendinger … alt som angår butikken er automatisert.
Jeg kjenner folk som har tusenvis av personer i nettverkene sine og tjener veldig gode penger på en innsats de en gang gjorde for å hente inn nye kunder til selskapet. Jeg kjenner også mange som er midt i oppbygningsfasen i slike selskap og som anbefaler ulike selskap, produkter og løsninger til de rundt seg. Ikke alle er like drevne på det, ikke alle produkter og løsninger passer eller frister for dem de henvender seg til, men denne måten å skape inntekter er definitivt i vekst. Grunnen er selvsagt at den er svært tilpasset det å ta beslutninger foran en skjerm, samt gjøre det enkelt å bestille og motta varer fra fjern og nær.
En annen problemstilling er selvsagt dette med hvordan borgerlønnen finansieres. Hvor kommer egentlig alle disse pengene fra? Har Verdens nasjoner store pengereserver, som de nå bestemmer seg for å hente frem, for å dele ut til borgerne sine? En skulle kanskje ønske seg at det var slik det var, men det meste som deles ut, vil være helt nyopprettede penger. Dette er det magiske trikset med Verdens valutaer. De er ikke basert på noe underliggende, som en gullreserve eller noe slikt. De er bare tall som sentralbankene taster inn på sine flotte skjermer. De lager nye penger ut av ingen ting.
Når alle får tildelt sin pott av disse nye pengene, øker pengemengden i samfunnet. I utgangspunktet skulle en kanskje da tenke at alle har bedre råd, men hva skjer egentlig med prisene på varer og tjenester om antallet bestillinger går opp? Jo, da justeres også prisene. De ansatte vil kreve høyere lønn om butikken går bra, leverandørene vil kreve bedre betalt, for de må kanskje øke produksjonen for å kunne levere ønskede mengder av materialene eller produktene … alt henger sammen med alt. Om det plutselig skytes mengder av nye penger inn i et marked, uten at det samtidig skytes inn tilsvarende mengder nye varer og tjenester, da er det naturlig at prisen på varene og tjenestene oppjusteres i takt med den økede pengemengden. På litt sikt ender det gjerne opp med økte priser på det vi handler mye av, som mat, drivstoff, klær … vi får inflasjon i prisen av nødvendige varer og tjenester. Samtidig er vi gjerne forsiktige med andre innkjøp – ting vi ikke trenger. Dermed kan prisene forbli som de var på disse, eller til og med bli rimeligere.
Det blir spennende å se hvordan disse tingene egentlig spiller seg ut. I utgangspunktet blir vi ikke rikere av at det trykkes opp mer penger, men det blir en utjevning. Alle de gamle pengene blir mindre verd når det trykkes opp nye. Om de nye pengene skulle bli jevnt fordelt på alle borgerne, jevnes altså rikdommen ut. Samtidig er mange uten arbeid og mange bedrifter er forsvunnet. De bedriftene som fremdeles finnes, er gjerne de som også mottar støtteordninger, eller er blitt definert som too-big-to-fail – eller som er godt tilpasset vår nye tilværelse.
Kanskje mottar disse støtteordninger i bytte mot et stadig økende offentlig eierskap? Kanskje ender vi opp med at det finnes langt færre, men også langt større virksomheter, som i langt større grad er eiet og drevet av det offentlige? En kan se for seg et moderne Sovjetunionen. Kanskje kan det virke forlokkende, men om entreprenørskapet drepes og skaperånden slukkes i våre kreative og driftige medmennesker, da blir det også færre og dårligere produkter og tjenester der ute.
Hver og en av oss har et ansvar for å motvirke utviklingen mot et slikt dystert scenario og en god måte å gjøre det på, er å skape nye inntekter og virksomheter, tilpasset folks handlemønster og væremåte. Samtidig må vi også sørge for å bli i stand til å se gjennom sløret av propaganda og skremsler, for å lede oss inn i en tilværelse som vi gjerne ikke vil være tjent med.
Mange mener at hele pandemien er et gigantisk virkemiddel for å på på plass en tilværelse som skissert over. Vi hører om corona-relaterte dødsfall, men mange mener altså at det hele er en stor dekkoperasjon for å få gjennomført en mer totalitær tilværelse, der du og jeg ikke lenger får leve slik vi ønsker, men blir påvirket til fremmedfrykt og avstand. Slike ting bør hver enkelt av oss bruke noe tid på å sette oss inn i, slik at vi kan gjøre oss opp våre egne tanker og meninger, uten at disse blir nærmest som et ekko av siste nyhetssending.
Nåja, borgerlønn og inntektsmuligheter, altså. Vi kom oss opp til Jesus-statuen. Det var bratt, tungt og vi skulle gjerne hatt noe mer mat på veien, men det gikk helt fint. Finn din egen vei til den tilværelsen du ønsker. Det blir antagelig ikke problemfritt, men det er viktig å leve et liv som ikke bare er kost og losji.