I vår nye virkelighet – som vi har fått tildelt på ubestemt tid – sitter langt flere av oss og jobber på egenhånd, hjemmefra. Om vi tenker tilbake til Twin Towers og de etterfølgende strenge sikkerhetstiltakene på flyplassene – som skulle vare midlertidig – kan det tenkes at vår nye tilværelse kan bli en smule langvarig. Det er nå over 19 år siden 9/11 og starten på War on Terror. Tiltak og innstramminger som skulle vare en liten periode, lever fortsatt i beste velgående. Hvor mange er det vel ikke som har måttet la et eller annet flytende bli liggende igjen i sikkerhetskontrollen på flyplassen, fordi beholderen var på over 100 ml?
Nåja, nå er vi altså godt i gang med nye innstramminger og nye tiltak. Vi surrer rundt med ansiktsmasker og en hel del av oss jobber for tiden hjemmefra. Ja, og mange arbeidsplasser er selvsagt forsvunnet, eller er i ferd med å forsvinne. Selv om smittevern og hjemmekontor i utgangspunktet var temmelig uønsket for veldig mange av oss, er det nok flere som har fått øynene opp for noen av fordelene dette byr på. For de litt kreative, gir den nye tilværelsen enorme muligheter for å tilpasse arbeidslivet til en mer utenfor-boksen-tilværelse. Det er jo ingen ting som sier at hjemmefra må bety innenfor en radius på for eksempel 20 km fra kontoret; poenget er mer at arbeidet utføres et annet sted enn på selve kontoret. Hva med å jobbe fra det stedet du egentlig kunne tenke deg å tilbringe dagene – for eksempel der du drømmer om å tilbringe neste ferie?
Hjemmekontor gir selvsagt også en hel del utfordringer, blant annet dette med å sørge for at en beveger seg forover og har progresjon på det en holder på med, uansett. Uansett påvirkning utenfra og samtidig ha disiplin nok til å stagge forstyrrelsene som kommer innenfra. Det er jo ingen som ser om du sniker deg unna en liten time, så..? Disiplin er superviktig, kanskje særlig når kolleger og arbeidsgiver ikke lenger ser deg. I vår beskyttede tilværelse, er det ikke slik at arbeidsgiver kan tilby deg hjemmekontor i bytte mot at du installerer et kamera som overvåker arbeidsplassen. Nei, overvåkning er forbeholdt myndighetene – og det er selvsagt kun for å passe på oss. En vet aldri når det kan komme en terrorist sullende opp på bjerget. Overvåkning er vel og bra, om den utføres av myndighetene – ellers er det en styggedom og selvsagt forbudt gjennom flere lag av regler. Herunder går selvsagt også lagring av personlige data. Store selskap som leverer disse til myndighetene får gjerne samle inn data, slik som Apple, Facebook, Alphabet (Google, YouTube) og andre, men om en mindre bedrift sender ut et knippe e-poster til folk som ikke på forhånd har bedt om det … det er ikke bra.
Joda, det å bevege seg forover, uansett. Dette er både vanskelig og viktig i nær sagt alle ting, men for mange av oss er det mer krevende å kjempe seg forover, når en på mange måter opplever at en står alene. En er gjerne vant med å ha et støtteapparat rundt seg; kolleger. Enkelte som er eksperter på ett område, andre som eksperter på andre områder. Det å hele tiden være omgitt av kolleger som vet mer enn en selv på et utvalg områder, gjør at en slipper å kjempe like hardt for å opprettholde progresjonen, en kan lene seg på ekspertisen en omgir seg med. Samtidig kan en selv fungere som ekspert på deler av helheten, slik at en selv også får briljere litt og bidra overfor dem en omgir seg med. Selv om vi har nettet, telefoner, videomøter og alt mulig av teknologi, er ingen av disse hjelpemidlene jevngode med å ha kunnskapen sittende like ved siden av seg, eller svirrende i luften en puster inn. Vi er tross alt sosiale vesener, vant med å orientere oss blant medmennesker.
Vi som har lest og lært litt om motivasjon, har vært innom dette med gulrot og pisk. En får flyttet dyret fremover ved hjelp av pisken, men en får flyttet det vel så enkelt ved hjelp av en gulrot. Det å motivere ansatte er selvsagt en hel del enklere om en har dem rundt seg – på samme måte er det enklere å la seg motivere av kolleger og ledere om de er i nærheten. På et hjemmekontor kan en enklere gjemme seg unna og en kan sløve rundt i en halvdøs i lange perioder, uten at noen får det med seg. Det er jo ikke greit; en får jo lønn for å utføre arbeidsoppgavene sine med fullt fokus og engasjement. Det blir feil om en skal motta 100% lønn for 50% innsats, men om en sliter med å komme seg videre i arbeidet og samtidig føler det er vanskelig å få den hjelpen en føler en trenger – da kan en temmelig ufrivillig havne i en slik døs og bruke langt mer tid enn en trengte på å løse oppgaven.
Både arbeidsgivere og arbeidstakere kan begynne å justere på selve ansettelsesordningen i den perioden vi nå er inne i. Det er ikke lenger like viktig at dørene åpnes for publikum 08:00 og stenges 16:00. Kundene tar nå kontakt gjennom en app, nettside, chat, e-post eller telefon og så lenge de opplever at de får god service, bryr de seg ikke om den ansatte er et dataprogram eller en person som står ved kjøkkenbenken, er ute og går en tur i skogen, eller suller rundt i boxeren.
Så lenge vi håndterer dette med å dytte oss selv i riktig retning, er det altså en rekke muligheter i vår nye virkelighet. Det er rom for optimisme. Det sies at enhver (dollar-) millionær har i snitt minst 7 inntektsstrømmer. Folk flest har stort sett 1 inntektsstrøm – jobben. Enkelte leier ut et rom eller en leilighet, og har dermed 2. En “riking” har altså i snitt 7.
Nå som mange av oss sitter på et hjemmekontor, kan vi – uten de altfor store anstrengelsene – komme i gang med å få på plass nye inntektsstrømmer. Det finnes ferdige løsninger, hvor en kan koble seg på og spre budskapet til sitt eget nettverk. Dette er en særdeles enkel og tilrettelagt måte å komme i gang på. De som har løsningen, eller produktet, har egentlig gjort hele jobben. Det de trenger, er folk som er villige til å gjøre en liten innsats for å spre budskapet til sitt eget nettverk.
Tenk religion. Kristendommen var for eksempel avhengig av at Jesus sine 12 læresveiner (lærlinger) og disipler spredte budskapet til dem de møtte – til nettverket sitt. Alle store religioner har ordninger for hvordan budskapet skal spres og antallet troende mangfoldiggjøres. På samme måte må bedrifter sørge for at et stadig økende antall potensielle nye kunder får høre om tilbudet deres, om de skal ha noen reell mulighet for å vokse og bli store. Siden det er slik, tilbyr selskapene stort sett svært gode betingelser for dem som er villige til å by litt på seg selv.
Hvorfor ikke utforske dette, nå som vi likevel sitter på hjemmekontor og jobber? For de effektive, er jo hjemmekontortilværelsen skjermet for forstyrrelser. En slipper den late kollegaen, som ramler ned på stolen ved siden av, for å slå av en meningsløs prat og hva det måtte være. Den effektive har ingen problem med å skjøtte jobben sin fullt ut, i tillegg til å få på plass en ny inntektsstrøm.
Den late, kan ende opp med å bli sparket på dør i denne tiden. Det bør tjene som en solid wakeup-call – som igjen kan gi grunn til å prøve ut nye måter å forholde seg til det å tjene penger på. Det er gjerne ikke så mange som ansetter i disse dager, men folk vil gjerne handle over nett, i stedet for å måtte bruke tid på fysiske butikker, kjøpesentre og andre steder hvor smitteverntiltak og andre begrensninger gjør at handleopplevelsen er noen hakk forringet i forhold til hva den var for bare noen måneder siden.
I hele denne omkalfatrende tilværelsen, er det viktig at vi forsøker å holde fast på mulighetene og det positive. Det verste som kan skje, er at vi forviller oss inn i en nedadgående spiral, hvor vi mister motet og evnen til å forbedre vår egen tilværelse.
Nåja, det får holde for denne gang. Peace.